Jeg blir ofte anklaget fra Høyre for å drømme meg tilbake til 60-tallet. Høyres anklager mot meg er såpass mange at det nesten blir vanskelig å holde oversikt. Men på ett punkt skal jeg gi Høyre rett: Jeg drømmer meg helt klart tilbake dit da en toppleder i staten ikke tjente ti ganger så mye som de som gjorde den praktiske jobben. Jeg mener bestemt at det samfunnet der direktørens barn og arbeiderens barn går i samme klasse, er bedre enn det samfunnet der direktøren og arbeideren lever i ulike virkeligheter.

Jeg ønsker å ta vare på det Norge vi er så glade i. Det Norge der det er små forskjeller. Små forskjeller mellom rik og fattig og bygd og by. Suksessen i den norske nasjonalstaten har nettopp vært vårt samhold og folkestyre. Vårt ønske om en positiv utvikling for hele Norge.

Om forskjellene øker, taper vi alle sammen.

Vi ser at Høyre- og Frp i regjering (Frp nå som støtteparti) har tatt stadig flere grep som øker forskjellene og som rammer arbeidsfolk i Norge.

Skatte- og avgiftspolitikken er et godt eksempel. Høyre og Frp har ført en bevisst politikk for å øke avgiftene for vanlige folk. Faktisk økte avgiftene med hele 6,3 milliarder kroner som følge av statsbudsjettene som Høyre og Frp la fram sammen i regjering.