Norge har fått batteridilla. Det er like greit å stjele denne formuleringen, som var tittelen på en omfattende artikkel i Morgenbladet nylig. Batteriproduksjon har på overraskende kort tid blitt en svært konkret framtidsnæring i Norge. Det grønne skiftet banker på døra, og har lyst til å komme inn over dørterskelen.

Midt i denne optimismen melder farene seg. Dørterskelen truer med å bli høy. Den som prøver kommer inn døra risikerer å snuble på veien.

La oss først se hva som står på spill.

Etter hvert som ikke bare Norge, men også resten av Europa og verden skal komme etter som elbilister, er det bruk for en mengde nye batterier. Tilsvarende behov vil melde seg i kraftbransjen. Sol og vind som skinner og blåser med uforutsigbar styrke, vil gjøre at vi trenger batterikapasitet for å lagre deler av strømmen.

Å produsere disse batteriene krever ikke bare metaller og mineraler - det krever mye strøm. Den bør være fornybar, hvis det skal være noe poeng. Og gjerne billig. Dette har Norge ennå god tilgang på, og mer kan det bli i framtida hvis vi bare får oss til å bygge den ut.