DEBATT

Global opprustning:

Det nye atomkappløpet

Pentagon frykter Kina vil ha 1000 atomstridshoder innen år 2030. En spiral av mistillit har ført verden inn i et nytt våpenkappløp.

RUSTER OPP: Sikkerhetsdilemmaet bidrar til at flere land enn Kina ruster opp. De siste åra har Russland utviklet nye, avanserte våpen, blant annet et atomdrevet kryssermissil, en atomdrevet torpedo og en hypersonisk glidefarkost levert av et interkontinentalt, ballistisk missil, skriver kronikkforfatterne. Her fra feiringen av det kinesiske kommunistpartiets 70-årsdag. Foto: Mark Schiefelbein / AP
RUSTER OPP: Sikkerhetsdilemmaet bidrar til at flere land enn Kina ruster opp. De siste åra har Russland utviklet nye, avanserte våpen, blant annet et atomdrevet kryssermissil, en atomdrevet torpedo og en hypersonisk glidefarkost levert av et interkontinentalt, ballistisk missil, skriver kronikkforfatterne. Her fra feiringen av det kinesiske kommunistpartiets 70-årsdag. Foto: Mark Schiefelbein / AP Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

I sommer gjorde forskere i USA en urovekkende oppdagelse. Ved å granske satellittbilder fant de tegn på at Kina er i ferd med å bygge hundrevis av siloer for interkontinentale missiler.

Kina har i dag et lite atomarsenal – omtrent 300 sammenliknet med 3750 i USA – men USAs forsvarsdepartement hevdet nylig at Kina ønsker å ha 1000 stridshoder innen 2030. Anslagene er usikre, og amerikanske myndigheter har overvurdert Kinas opprustning tidligere. Likevel er det liten tvil om at Kinas arsenal vokser, og at landet utvikler nye, avanserte våpentyper.

Kinas opprustning viser hvordan verden står overfor et våpenkappløp drevet av gjensidig mistillit. I USA frykter mange at opprustningen vil gi et mer aggressivt Kina. Sett med kinesiske øyne er nok opprustningen først og fremst drevet av sårbarhet. Kinas kjernevåpen har lenge vært sårbare for et amerikansk angrep.

Når rivaliseringen mellom Kina og USA blir stadig mer intens, er Kinas ledere trolig ikke villige til å leve med slik usikkerhet. Dynamikken mellom Kina og USA er med andre ord et typisk eksempel på et såkalt sikkerhetsdilemma: Det en part ser som forsøk på å forsvare seg, blir oppfattet som truende av motparten. Slik starter en spiral av opprustning.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer