KOMMENTARER

Krigen i Ukiraina

Det sakte selvmordet

Tegnene i tida er så mange, og så åpenbare, at ikke engang grov løgn og propaganda kan dekke over dem. Putins krig i Ukraina er både moralsk vanvidd og strategisk galskap.

SLAVA UKRAINI: Ei kvinne med det ukrainske flagget står på en erobret stridsvogn i sentrum av Kyiv. Foto: AP / NTB
SLAVA UKRAINI: Ei kvinne med det ukrainske flagget står på en erobret stridsvogn i sentrum av Kyiv. Foto: AP / NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Det viktigste i denne helgas nyhetsflom er selvsagt at Ukraina nå kan ha startet den militære offensiven som gjør at de kan vinne krigen. De russiske militære nederlagene er store og plutselige. Derfor er det nesten like viktig at den russiske propagandaen ikke lenger kan skjule den russiske katastrofen på slagmarken. Russiske myndigheter innrømmer at byer faller, og omskrivingen av nederlagene som «omgruppering» av styrker, lurer ingen. Det er krise for den russiske krigsinnsatsen i Ukraina.

MISTET BEINA: 11 år gamle Yana mistet begge beina under et rakettangrep i Kramatorsk i Ukraina. Video: @ZelenskaUA / @DefenceU Vis mer

La oss ta de russiske krisene hver for seg. Den viktigste er at trafikknutepunktet Izium i nord skal ha falt, og at den nesten like viktige byen Kupjansk helt sikkert har falt. Det er fra her de russiske styrkene «omgrupperer», altså, stikker av med halen mellom beina. Dette er viktig, for det er gjennom disse byene de russiske styrkene i Donbas får sine viktigste forsyninger. Et område med flere byer og enda flere landsbyer på 2000 kvadratkilometer, mer enn fire ganger Oslos størrelse, er tatt tilbake på bare noen få dager.

Dessuten så har ukrainerne hatt framgang på slagmarken i Kherson i sør, der en russisk styrke på mellom 15- og 30 000 soldater står vest og nord for elva Dnipro. De er langt på vei isolerte fordi ukrainerne har bombet bruene over elva slik at de ikke lenger kan frakte tungt militært materiell. Her varslet ukrainerne et angrep 31. august - og angrep, for så hvidt - mens hoved-angrepet i stedet kom som en stor overraskelse i nord. For å fullføre kapittelet om de russiske militære nederlagene, så skal ukrainerne også ha startet et angrep på flyplassen i Donetsk, midt på den 130 mil lange frontlinja fra nord til sør. Det var her de største militære trefningene var i krigen i 2014.

At krigen kan være i ferd med å snu - slik mange har spådd - går ikke upåaktet hen i Russland. I Putins hjemby St. Petersburg krevde i helga en gruppe lokalpolitikere i bydelen Smolny - bare et steinkast fra der Putin selv vokste opp - at den russiske presidenten må stilles for riksrett tiltalt for forræderi. Bakgrunnen er selvsagt den katastrofale krigen i Ukraina, og de tilsynelatende ubetydelige politikerne utviser betydelig mot.

Fra det aller mørkeste ytre høyre, hamrer nasjonalisten Igor Girkin, som forener monarki og stalinisme, og har 430 000 følgere på Telegram, løs på Putin. Han skriver at krigen allerede er tapt, og at det bare er et spørsmål om tid før det vil skje. Den ideologisk sterkt forvirrede mannen, som var sentral i å starte opprøret øst i Ukraina i 2014, og blant annet brukte Stalins unntakslover for å henrette mennesker, ser nå ut til å være hjemsøkt av en klar tanke.

Og fra underholdningsindustrien kommer det nid-sanger som latterliggjør den russiske krigs-innsatsen i Ukraina. Så selv om Putin er godt skjermet av lojale menn, så må også han merke at det begynner å blåse ganske friskt der ute. Russerne har sterk - nærmest genetisk - legning for å lese tekster mellom linjene av propaganda.

Så, hva er Putins valg? Han kan starte en allmen mobilisering. Men den politiske prisen for å tvinge hundre-tusenvis av menn inn i kjøttkverna til en upopulær krig, kan være katastrofal. Krigs-propagandaens mobiliserings-potensiale er trolig allerede brukt opp. Og tapene langs den enormt lange frontlinja mobiliserer ingen som fortsatt har tankens kraft.

Han kan sende ei mindre - ei såkalt «taktisk» - atombombe mot for eksempel det okkuperte atomkraftverket i Zaporizjzja, eller andre steder, for å tvinge ukrainerne til forhandlingsbordet. Fordi det - underforstått - kan komme flere atombomber hvis ukrainerne ikke vil forhandle.

For dette er for lengst en total krig for den russiske kriger-presidenten. Han står med ryggen mot veggen, og fører gass-krig mot Europa på økonomisk liv og død, for å knekke den vestlige enigheten, og stanse den militære og økonomiske støtten til Ukraina. Han har mobilisert det han kan av frivillige - og ofte langt fra frivillige - styrker i Russland. Han har forsøkt å få leiesoldater fra Syria, og han kan kanskje betale Kim Jong-un i Nord-Korea for å sende leiesoldater til krigen i Ukraina. Og han har stort sett gått tom for moderne krigsutstyr og ammunisjon, mens ukrainerne får stadig mer av dette. Men ellers?

Å starte krigen i Ukraina var et selvskudd som kan vise seg å bli fatalt.

Krigen i Ukraina

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer