LEDER

Det som redder oss

Det er ikke bare forskningen i seg selv, men kommunikasjonen rundt den, som er viktig. I en slitsom og langvarig pandemi er det en kvalitet ved vårt samfunn som vi gjerne kan reflektere over oftere.

KOMMUNIKASJON I CORONA: Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad intervjues etter pressekonferanse om coronasituasjonen.
Foto: Jil Yngland / NTB
KOMMUNIKASJON I CORONA: Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad intervjues etter pressekonferanse om coronasituasjonen. Foto: Jil Yngland / NTB Vis mer
Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.
Publisert

Coronapandemien er på faretruende framvekst igjen i Europa. Land etter land er nødt til å gjeninnføre drakoniske tiltak for å redusere smitten. Flere steder er det reell frykt for at katastrofescenarioet fra i vår vil gjenta seg – at sykehusene blir så fulle at folk dør fordi de ikke får skikkelig behandling.

Også her i Norge har vi sett økning i smittetallet, selv om det stadig er under kontroll. Den beste «medisinen» kjenner vi godt nå: avstand, håndhygiene og munnbind i kollektivtrafikken i steder av landet hvor smittetallet er høyt. Men den såkalte «tiltakstrøttheten» begynner definitivt å melde seg. Folk er lei av corona og begrensningene det legger på hverdagen, for muligheten til å jobbe som normalt, eller å ha en jobb i det hele tatt.

I PODCAST: Barack Obama slakter Sveriges coronahåndtering i en podcasten ‹‹Pod save America››. Lyd: ‹‹Pod save America›› Vis mer

Debatten om tiltakene er legitim og viktig, rett og slett fordi det ikke finnes noen fasitsvar på akkurat hvilket nivå det er riktig å legge seg på. I oppløpet på presidentvalgkampen i USA ser vi hvordan denne debatten kan dras ut i det perverse. Donald Trump (mis)bruker saken for alt det er verdt for å fri til velgerne.

Muligheten til å nå fram med et slikt budskap er større i et land hvor tilliten til myndighetene er mye lavere, og hvor tilliten til forskning nærmest er under daglig angrep fra den amerikanske presidenten. I Norge viste tall publisert i mai at nordmenn har fått større tillit til forskningen i løpet av coronaperioden. Hele 87 prosent hadde tillit til forskningen, viste Forskningsrådets befolkningsundersøkelse. Det var en økning på hele sju prosentpoeng fra tilsvarende undersøkelse i mars, og det høyeste som noensinne er målt.

Det er grunn til å tro at det tallet kan ha sunket siden vi var på vårt mest samstemte og dugnadsinnstilte i mai. Nå har Folkehelseinnstituttet bestemt seg for å kartlegge nærmere nordmenns holdninger til kommende vaksiner, og til rådene som nå gis under coronapandemien. I dag sendes invitasjonene ut for å delta i Den nasjonale folkehelseundersøkelsen, og coronaspørsmålene vil inngå i denne. Svarene skal brukes i arbeidet med å justere og kommunisere tiltak og en framtidig vaksineprosess.

Det er ikke bare forskningen i seg selv, men kommunikasjonen rundt den, som er viktig. Det nitide arbeidet med å måle befolkningens tilbakemeldinger og avpasse budskap og tiltak, og fortelle åpent om forskningens muligheter og begrensninger, skaper og opprettholder tilliten. Det er mange som har bidratt til at dette fungerer såpass godt i Norge. I en slitsom og langvarig pandemi er det en kvalitet ved vårt samfunn som vi gjerne kan reflektere over oftere – og dyrke videre. For vår egen helses skyld.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer