KOMMENTARER

Krigen i Ukraina

Det store atom-tjuveriet

Når du er lykkelig for å bli ranet, aner du at du burde være et annet sted. Vi er - hvis du skulle være i tvil - i Ukraina, skriver Morten Strand.

STRIDENS KJERNE: Kjernekraftverket i Zaporizjzja. Foto: REUTERS / NTB
STRIDENS KJERNE: Kjernekraftverket i Zaporizjzja. Foto: REUTERS / NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Kanskje er det mer et håp enn noe annet. Men borgermester Dmytro Orlov i Enerhodar, byen som huser de ansatte ved det okkuperte atomkraftverket Zaporizjzja, sier han får oppløftende rapporter. Mange av de 15 000 borgerne som er tilbake i byen forteller at de russiske okkupantene nå har begynt å rane alt og alle. «De tar alt de ser», sier han til tidsskriftet The Economist.

VISER ANGREPET: Russland skal ha utført et angrep i nærheten av Ukrainas nest største atomkraftverk - Pivdennoukrainsk. Video: Twitter Vis mer

Borgermester Orlov setter det i sammenheng med at de russiske soldatene begynner å få det travelt. De vil ha med seg så mye som mulig før også de må evakuere, er den foreløpige hypotesen. Jo flere tjuvradder, jo grovere tjuverier, desto bedre, er resonnementet. For tjuveriene kan være begynnelsen på slutten, er tenkingen i det ukrainske bakvendtlandet som den russiske okkupasjonsmakta har skapt.

Men den russiske okkupasjonsmakta kom ikke til kraftverket for å rappe kjøleskap, sykler og biler. De kom for å rane strømmen som Europas største kjernekraftverk produserer. For kraftverket produserer under normale omstendigheter 20 prosent av Ukrainas elektrisitet. Og selv om kraftverket i Zaporizjzja for de fleste praktiske formål nå er stengt ned, og ikke produserer noe strøm for Ukrainas innbyggere, så er likevel et russisk krigsmål nådd. For den russiske krigføringen nå går først og fremst ut på å stanse så mye som mulig av Ukrainas strømforsyning og infrastruktur. Krigen føres først og fremst mot sivilsamfunnet. For å fryse ukrainere flest ut av landet, eller til underkastelse.

Ukrainsk kjernekraft var et russisk krigsmål fra dag én av invasjonen som begynte 24. februar. For de russiske okkupasjonsstyrkene tok ikke bare Zaporizjzja-kraftverket, men også kraftverket i Tsjernobyl i nord, litt vest for hovedstaden Kyiv. Det var her tidenes verste atomkatastrofe skjedde i 1986. Men heller ikke det stanset den russiske kriger-presidenten Vladimir Putin.

Ukrainerne tok imidlertid tilbake kraftverket etter knappe to uker. Men i mellomtida hadde russiske soldater gravd skyttergraver i det mest forurensede jordsmonnet i den forbudte sonen rundt kraftverket, og utsatt seg for store og livsfarlige strålingsdoser. I mange uker var strålingen i området høyere enn normalt på grunn av russernes herjinger rundt kjernekraftverket. Og de som vil kan gjerne lese en moral ut av galskapen. Nemlig den at det bringer ulykke over dem som skyter granater mot, og starter en krig, i kjernekraftverk.

Men kommandantene til de russiske okkupasjonsstyrkene i Zaporizjzja leser ikke denne moralen. De ser i stedet på kjernekraftverket i Zaporizjzja som de perfekte forsvarsverkene, og bruker kraftverket som en militærbase der de kan gjemme våpen. For ingen vil vel være så gale at de angriper et atomkraftverk, med de farene det innebærer for ukontrollerte kjernefysiske reaksjoner, og massiv forurensing med kjernefysisk materiale?

Bortsett - selvfølgelig - fra de russiske okkupasjonsstyrkene som i første omgang angrep kjernekraftverkene i Zaporizjzja og Tsjernobyl. Mens ambisjonen var å stjele elektrisiteten som atomkraftverket i Zaporizjzja produserer, så er nå ambisjonen å hindre at ukrainerne får glede av den. De russiske okkupantene har prøvd å kople kraftverket til strømforsyningen på Krim, bare noen mil lenger sør. Men har møtt tekniske problemer fordi det tar tid å stenge de seks reaktorene fullstendig ned.

For de rundt 3000 ukrainske ingeniørene og arbeiderne ved kraftverket har livet etter den russiske okkupasjonen vært et helvete. Tre av toppsjefene har vært arrestert og bortført, to av dem er løslatt, men de er så traumatiserte av situasjonen at de ikke tør å snakke med ukrainske myndigheter, og den tredje frykter man utsettes for tortur. De andre ansatte ved kraftverket får ikke lov til å kommunisere med ukrainske myndigheter, til tross for at det er ukrainerne som fortsatt betaler lønna til de ansatte. Det er fordi det er avgjørende at ansatte til enhver tid er på jobb, for ellers vil reaktorene smelte ned, og en ny kjernefysisk katastrofe vil være et faktum i Ukraina.

Fire representanter fra FN-organisasjonen IAEA er til stede for å observere de tekniske sidene ved den nedstengte driften. Men de fire kan like gjerne bli russiske gisler, i en situasjon der ukrainerne eventuelt gjør framstøt for å ta tilbake kraftverket. Imens er omfattende russiske tjuverier av alt annet enn strøm den beste prognosen ukrainerne har for at kjernekraftverket i Zaporizjzja igjen skal bli deres.

Krigen i Ukraina

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer