DEBATT

Strømpriser:

Det store strømsjokket

Under Arbeiderpartiets slagord «Gjør din plikt – krev din rett», var det et viktig poeng at tilgang til billig vannkraftenergi var en rett enhver borger burde ha tilgang på. Så hva skjedde?

ARBEID OG ENERGI: Det moderne Norge begynner ved fossene. Hjørnesteinsfabrikker med tilgang til kortreist kraft ble etablert, og det velferdssamfunn vi har i dag ble født. Folk fikk jobb og energitilgang, skriver kronikkforfatteren. Her er vannkraftverket Nore I i Uvdal. Foto: Lise Åserud / NTB
ARBEID OG ENERGI: Det moderne Norge begynner ved fossene. Hjørnesteinsfabrikker med tilgang til kortreist kraft ble etablert, og det velferdssamfunn vi har i dag ble født. Folk fikk jobb og energitilgang, skriver kronikkforfatteren. Her er vannkraftverket Nore I i Uvdal. Foto: Lise Åserud / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Strømprisen har aldri vært høyere. Mange frykter den kalde vinteren som ligger foran oss og kraftkrevende industri frykter for arbeidsplasser. Allerede i september var Arbeiderpartiets Espen Barth-Eide ute i VG og varslet strømpristiltak som kunne beskytte folk mot ekstreme strømregninger.

STRØMKRISE: Det er dyrt med strøm for tida, noe som ble et opphetet tema under Stortingets spørretime. Video: Stortinget Vis mer

Tre måneder seinere varsler politikerne fortsatt strømpristiltak som kan beskytte folk mot ekstreme strømregninger. Og i hele perioden har debatten rast om hvordan dette strømsjokket kunne skje.

Det moderne Norge begynner ved fossene. Hjørnesteinsfabrikker med tilgang til kortreist kraft ble etablert, og det velferdssamfunnet vi har i dag ble født. Folk fikk jobb og energitilgang. Under Arbeiderpartiets slagord «Gjør din plikt – krev din rett», var det anerkjent at tilgang til billig vannkraftenergi var en rett enhver borger burde ha tilgang på.

Slik er det ikke nå. Strøm er en handelsvare som plutselig er blitt forferdelig dyr.

NVE-direktør Kjetil Lund hevder i Aftenposten 3. desember at de høye strømprisene skyldes lav fyllingsgrad i vannmagasinene kombinert med høye gass, kull og CO₂-priser internasjonalt. Det er ikke første gang en slik forklaring er gitt de siste månedene. Tydeligvis har vi vært ekstra uheldige med ytre omstendigheter utenfor vår kontroll.

Import av energi til varmeformål er ikke et nytt fenomen her i landet. Før kraftutbyggingen sikret alle tilgang til billig energi, var importert kull fra Storbritannia en av de viktigste primærkildene til oppvarming i Norge. De samme markedsmekanismer gjaldt da som nå, ved at prisen man betalte for oppvarming varierte ut fra tilgang og etterspørsel.

Denne basale markedsinnsikten har utrolig nok mange såkalte vanlige folk i ryggmargen den dag i dag, og kan enkelt benyttes til å forstå årsakene Lund gir som forklaring for dagens strømpris. Industrien tok seg kraftig opp for å hente igjen det tapte under corona-nedstengningen, samtidig som vind uteble, kullkraftverk ble lagt ned og geopolitiske forhold strammet inn gasstilgangen.

Enhver skuteskipper på 1900-tallet ville forstått at strømprisen da blir høy hvis man trenger gass, kull og vind for å produsere den.

Men en ting er å forstå markedsmekanismene, noe annet å spå utfall av påvirkende faktorer i forkant. Er det en ting A/S Norge som en stor olje- og gasseksportør bør ha lært seg, så er det at det er vanskelig å forutse neste års priser på energiråvarer. Derfor virker det pussig at man har satt seg i den situasjonen som Kjetil Lund beskriver, hvor en rekke eksterne faktorer utenfor landets grenser påvirker prisen på strøm for norske strømkunder.

I Norge har vi en høy grad av tillit til hverandre. Vi stoler på folk, og vi stoler på de vi har valgt til å styre landet for oss. ACER-debatten, om hvorvidt Norge skulle tilslutte seg EUs tredje energipakke – der elektrisk energi defineres som en fri, omsettelig vare på et åpent europeisk marked - skjedde ikke uten debatt og advarsler.

Likevel var det nok mange av oss som stolte på at de ansvarlige styringspartiene Arbeiderpartiet og Høyre visste hva de gjorde. Stortingsrepresentant Lene Westgaard-Halle (H) ga sågar følgende forsikring fra Stortingets talerstol i mars 2018, da tilslutningen til ACER ble vedtatt:

«Om alle påstandene som florerer om ACER hadde vært sanne, hadde jaggu jeg også vært imot, for hvem vil vel ha høyere strømpriser, og hvem vil vel miste råderetten over kraften? Ingen. […] Ikke en eneste av de 169 representantene i Stortinget er for å miste råderetten over norsk kraft.[…] har Norge selvfølgelig fortsatt suverenitet over disponering av egne energiressurser og egen energipolitikk».

I dag lurer nok flere på om de er ført bak lyset av Westgaard-Halle og andre politikere. Vi har beviselig høyere strømpriser. Har vi fortsatt «suverenitet over disponering av egne energiressurser og egen energipolitikk»? Kan vi velge å stoppe vår krafteksport eller er vi underlagt regelverket til ACER? Jeg utfordrer Westgaard-Halle til å besvare dette.

Andre spørsmål krever også svar: Hva vil skje med norske strømpriser når Tyskland stenger ned 4000MW med CO₂-fri kjernekraft i begynnelsen av 2022? Hvordan vil norsk industri kunne konkurrere i det grønne skiftet hvis vi eksporterer vårt viktigste konkurransefortrinn?

Som nevnt har vi i Norge stor tillit til at styresmaktene forstår konsekvensene av det de vedtar og tar de avgjørelser som er til det beste for sine innbyggere. Uten denne tilliten, kan det, som vi har sett i land vi før har likt å sammenlikne oss med, få uheldige konsekvenser.

Det ble sagt at Einar Gerhardsen bare trengte å åpne vinduet sitt på Youngstorget for å forstå folkets strømninger. Et råd til de vi har valgt til å styre for oss i dag er derfor å åpne vinduet og, bokstavelig talt, endre strømkursen.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer