Ja, noen bygninger er stygge. Det er deilig at noen sier det.

Arkitekturopprøret har truffet en nerve. Instagram-kontoen har startet en arkitekturdebatt Norge ikke har sett maken til på lenge. Endelig når debatter om estetikk, farger og detaljer Dagsnytt 18 og andre store flater. De inspirerer til større visuell variasjon og debatt om gode bomiljø. Men de virkelige tabbene i byutviklingen er ikke fasader og stilart. Derfor bør heller ikke opprørerne få noen avgjørende innflytelse på de viktige planene som legges nå - som Oslos områdeplaner og kommende høyhusplan.

På Instagram presenterer Arkitekturopprøret visuelt forfall: De setter pene, gamle bygg opp mot nye, stygge bygg. Alle har en mening om det vi ser rundt oss. Mange lar seg irritere. Nye boligprosjekter viser seg for ofte som grå ørkenlandskap med øde gater, med så tett mellom husene at du kan spytte kirsebærstein fra en veranda til en annen. Etter at Dagbladet flyttet til Hasle, har jeg sett mange slike eksempler på vei til jobb. Det gjør meg rasende å høre utviklere skryte av nabolaget.

Når statsråd Nicolai Astrup kaller debatten «et sidespor» og arkitekter som vanlig hevder bygg verken kan være stygge eller pene, forsterker det aksjonistenes forståelse av seg selv som folket mot eliten.