KOMMENTARER

Viggo Kristiansens gjenopptakelse:

Det verste som kan skje

Sjansen er stor for at vi aldri får vite hva som hendte i Baneheia, skriver Martine Aurdal.

Det verste som kan skje
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Hvis Viggo Kristiansen er uskyldig dømt for Baneheia-drapene, er dette et justismord av enorme dimensjoner. Hans navn vil for alltid være knyttet til to av de mest groteske barnedrapene i norsk historie.

Åtte og ti år gamle Stine Sofie Sørstrønen og Lena Sløgedal Paulsen skulle 19. mai 2000 bade i idylliske Baneheia ved Kristiansand. De to småjentene kom aldri hjem, men ble voldtatt, knivstukket og drept. Viggo Kristiansen og barndomsvennen Jan Helge Andersen ble dømt for å ha begått ugjerningene sammen og drept en jente hver. Siden den gang er det kastet nytt lys på bevisførselen fra rettssaken.

Mens Kristiansen sonet nesten 21 år i fengsel, forsøkte han mellom 2008 og 2017 sju ganger å få saken behandlet på nytt. Gjenopptakelseskommisjonen har avslått hans begjæringer gang på gang. Men i februar 2021 gikk et flertall på tre mot to i kommisjonen inn for at Viggo Kristiansen skulle få sin sak gjenopptatt, og få måneder seinere ble han løslatt fra fengsel. Hvis han blir frifunnet, vil han fortjene et tosifret millionbeløp i erstatning.

Det er imidlertid prematurt å konkludere med justismord, før retten har sagt sitt. Bare to personer vet sikkert om Kristiansen er uskyldig eller ikke. Nå skal Riksadvokaten bedømme om bevisene holder til en ny domfellelse. Gjør de ikke det, skal Kristiansen anses som uskyldig.

Riksadvokatens avgjørelse kan komme når som helst. Etter gjenopptakelsen har politiet etterforsket saken videre, og statsadvokatene leverte sin innstiling 2. september. Nettavisen siterer kilder på at de vil frifinne Kristiansen. Riksadvokat Jørn Maurud har flere muligheter. Han kan be om at Viggo Kristiansen skal frifinnes, at forfølgelsen frafalles, at Kristiansen skal tiltales på nytt, eller han kan beordre videre etterforskning. Men uansett hva Riksadvokatens beslutning blir: Baneheia-saken vil ikke være i nærheten av noen avslutning.

Rettsprosessen etter to av norgeshistoriens mest bestialske barnedrap fortsetter. Lagmannsretten må uansett avgjøre saken gjennom en ny dom.

Hvis påtalemyndigheten velger å «frafalle forfølgningen», må retten frifinne Kristiansen. Det gjøres oftest som såkalt kontorforretning, skriftlig uten ankeforhandling. Hvis det legges ned påstand om frifinnelse, må lagmannsretten vurdere om det er nødvendig med ny hovedforhandling. En ny rettssak vil på mange måter være en fordel, også hvis Kristiansen ønsker å renvaske seg selv. Da vil bevisene flombelyses og hele saken granskes på nytt, med dagens teknologi og strenge beviskrav. En slik behandling kan i prinsippet også ende med en ny domfellelse, selv om det legges ned påstand om det motsatte.

Uansett hva som skjedde i Baneheia, er Viggo Kristiansen skyldig i gjentatte seksuelle overgrep mot ei jente, fra hun var seks til åtte år, og for stalking av en voksen kvinne. Han ble også dømt til å betale erstatning til en fem år gammel gutt for utuktig omgang, etter først å ha blitt dømt i byretten og så frifunnet av lagmannsretten for dette. Siden han ble dømt for disse forholdene samtidig som for Baneheia-drapene, må en ny rett ta stilling til straffeutmålingen for disse forbrytelsene.

Det virker sannsynlig at det går mot frifinnelse, gitt lekkasjene fra politiets etterforskning. Gjenopptakelseskommisjonens mindretall pekte på at tvil rundt de tekniske bevisene også ble drøftet i rettsforhandlingene da Kristiansen ble dømt og mente det totale bevisbildet ikke er endret. Kristiansen ble blant annet avslørt i å lyve om hvorvidt han hadde vært i Baneheia drapskvelden. Men de tekniske bevisene framstår som lite verdt: DNA-beviset knytter ikke Kristiansen til drapene, og telefondata sannsynliggjør at han ikke var på åstedet da drapene ble begått. Gjenopptakelseskommisjonen mener ingen av disse bevisene alene er nok til å frifinne Kristiansen, men er altså delt om det totale bevisbildet i dag er nok til å dømme ham. Spesialenheten etterforsker også mulig tjenestefeil fordi Gjenopptakelseskommisjonen ikke ble gjort kjent med andre overgrepsanklager mot Jan Helge Andersen.

Allerede før vi kjenner Riksadvoktens påstand er debatten om en rettsskandale i gang. Det er grunn til selvransakelse i mediene, men vel så mye for politi, påtalemyndighet og systemet med manglende innsyn i rettsprosesser og mulighetene til å få prøvd sin sak på nytt.

Men offentligheten har ikke hele bevisbildet. Rettsstatens prosesser må gå sin gang.

Det verste som kan skje er at vi aldri får vite hva som skjedde i Baneheia. Hvis Viggo Kristiansen er uskyldig, er drapet på Lena Sløgedal Paulsen uoppklart. Jan Helge Andersen er avhørt en rekke nye ganger, antakelig i håp om at han ville tilstå å ha løyet. Det har ikke skjedd, han insisterer ennå på at de to var sammen om drapene.

Riksadvokaten må også ta stilling til om saken mot Jan Helge Andersen skal begjæres gjenåpnet og om han også skal bli tiltalt for drapet på Lena Sløgedal Paulsen. I tillegg kan han, hvis Kristiansen blir frifunnet, bli tiltalt for falsk forklaring.

Baneheia-saken opprørte et helt land og er et stort traume – for lokalbefolkningen generelt, og for de pårørende spesielt. Hver nye runde rundt saken er en stor belastning for dem. De har mye å grue seg til framover. Det må ikke stoppe rettsstatens iherdige forsøk på å komme til bunns i hva som har skjedd.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer