KOMMENTARER

Det vil flyte mer blod

Knivdrapene i Paris og Nice kan gi støtet til ny islamistisk terrorbølge, skriver John Olav Egeland.

STORMER: Fransk politi bekrefter at tre personer er døde - en av dem halshugget, etter et mulig terrorangrep i Nice. Video: AP / Twitter Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

En lærer som får skåret av hodet - utenfor skolen - etter å ha undervist om ytringsfrihet. To kvinner og en mann som blir knivdrept i en kirke. Mer symbolsk blodige kan islamistiske terrorhandlinger knapt bli. Vi kan vente oss mer av samme slag - og kraftige motreaksjoner.

Den politiske stormen var allerede sterk da en mann i 20-åra tok seg inn i katedralen i Nice torsdag morgen, bevæpnet med en kniv. Der skar han over strupen på en eldre kvinne og drepte en mann. Trolig kirketjeneren. En tredje person, også hun kvinne, slepte seg ut av kirken og døde av stikkskader i en bar. Seks andre er såret. Rapportene forteller at mannen ropte «Gud er den største» (Allahu akbar) da han flyktet fra kirken. Han ble skutt i skuldra av politiet og arrestert.

- SKREMMENDE: Fotograf Erlend Haugen sier knivangrepet i Nice oppleves som ubehagelig. Vis mer

Terrorhandlingen i Nice skjer bare fjorten dager etter at historielæreren Samuel Paty fikk halsen skåret over etter å ha vist fram Muhammed-karikaturer i undervisningen om ytringsfrihet. Lærerens handling var både meningsfull og skånsom. Elever som følte seg krenket av tegningene fikk lov til å forlate klasserommet eller vende hodet bort. Prosjektet i klasserommet hang direkte sammen med den pågående rettssaken mot terroristene som drepte tolv mennesker under angrepet på satiremagasinet Charlie Hebdo i 2015.

Vender vi lyskasteren enda lenger bakover, ser vi at røttene til målrettet terror mot ytringsfriheten begynte med karikaturstriden etter at danske Jyllands-Posten i 2005 trykket tegninger av profeten Muhammed. Den konflikten fikk en global spredning og skapte store politiske motsetninger. Også i Norge. Nå kan vi få en fortsettelse av denne kultur- og religionskrigen.

TERROR: Torsdag 29. oktober var en mørk dag for Frankrike. Dette har skjedd. Video: Emilie Rydning / Dagbladet Vis mer

Knivdrapene i Nice skjer midt i den politiske stormen som har blåst opp mellom Frankrike og Tyrkia etter at lærer Paty ble henrettet av en islamistisk terrorist. I en tale etter drapet brukte den franske presidenten Emmanuel Macron sterke ord om jihadistisk terror og radikal islam, hvor han sa at islam var i krise over hele verden. Macron forsvarte tydelig retten til å publisere karikaturer. Han varslet også en rekke tiltak mot ekstremisme og kulturell separatisme, i tråd med Frankrikes særegne sekulære, politiske tradisjoner.

Reaksjonene lot ikke vente på seg. Macron ble fordømt av muslimske statsledere, religiøse ledere og aktivister over hele verden. Ingen kom likevel opp mot Tyrkias autoritære president Recep Tayyip Erdogan. Han sa bl.a. at den franske presidenten burde sjekke sin mentale helse, oppfordret til boikott av franske varer og sa Vesten er i gang med nye korstog mot islam. Seinere varslet Erdogan at han vil gå til retten etter at Charlie Hebdo publiserte en karikatur der Tyrkias hersker framsto som interessert i helt andre ting enn profeten. En lettkledd kvinne var en sentral del av den framstillingen.

Stemningen mellom Tyrkia og Frankrike var spent før terrordrapene og ny karikaturstrid, bl.a. på grunn av tyrkisk oljeleting i Middelhavet og deres aktive rolle i krigen om Nagorno-Karabakh og borgerkrigen i Libya. En kulturkrig der ytringsfrihet står mot respekt for religiøse, muslimske verdier kan likevel få langt større konsekvenser.

Det er særlig verdt å merke seg hvordan Erdogan har påtatt seg en lederrolle for hele den muslimske verden i denne konflikten. Her er det tydelige linjer til ambisjonene om et langt mektigere Tyrkia og ikke minst: Erdogans egen posisjon og selvbilde. Det gjør den nye karikaturkonflikten farligere enn de to foregående.

I tilfellene Jyllands-Posten og Charlie Hebdo var motstanden til dels spontan eller direkte knyttet til ikke-statlige terrorgrupper. At en stat med betydelige maktmidler tar ledelsen, er en ny og truende utvikling. Samtidig gir det Erdogan en plattform for konflikt som ikke krever militære maktmidler eller særlig økonomisk styrke. Presidentens ambisjoner overstiger nemlig de ressursene han har til rådighet, særlig når Tyrkia okkuperer deler av Syria. En lederrolle i en kulturkamp mot Vesten kan derimot gi mange og billige seire.

For resten av verden er problemet at en slik strid også passer islamistiske terrororganisasjoner perfekt. Det skaper ikke bare gode muligheter for rekruttering og økonomisk støtte, men åpner på nytt mulighetene for angrep og aksjoner. En slik situasjon er akkurat hva terroristene trenger.

Organisasjoner som IS og al-Qaida er svekket, men ikke slått ut. Ifølge AON Risk Maps 2020 utførte IS og allierte grupper 570 terrorangrep i 2019, mot 819 året før. IS har mistet sitt siste territorium («kalifatet» i Syria) og lederen al-Baghdadi ble drept i en USA-aksjon i oktober i fjor. Men IS har også etablert nye grupper, bl.a. i Kongo, Mosambik, Mali, Burkina Faso, Pakistan, India, Aserbajdsjan og Tyrkia. Ifølge en FN-rapport har IS en økonomisk formue på ca. en milliard kroner.

En omfattende kulturkonflikt mellom Vesten og den islamske verden har potensial til å ende i en perfekt storm. Her står to helt ulike og helt sentrale prinsipper mot hverandre. Uten ytringsfrihet (og retten til religionskritikk) faller demokratiet og hele det vestlige frihetsidealet sammen. For mange muslimer har respekten for islam, profeten og koranen en like sterk posisjon i deres liv.

Slike motsetninger er krevende å forene i virksomme løsninger. Derfor tiltrekker de seg ytterliggående krefter på begge sider. De har ofte helt andre mål enn frihet eller respekt for religion. Og de er allerede godt i gang. Kast et blikk på Facebook og andre sosiale medier.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer