KOMMENTARER

Dette bærer ikke

Budsjettavtalen med Frp viser et regjeringsprosjekt som har mistet retning - og en pengegalopp i norsk politikk som er blitt skummel.

KJEFT Å FÅ: De var nettopp blitt enige, men Siv Jensen gikk likevel til frontalangrep på avtalepartnerne sine da budsjettenigheten ble presentert tirsdag kveld. Foto: NTB
KJEFT Å FÅ: De var nettopp blitt enige, men Siv Jensen gikk likevel til frontalangrep på avtalepartnerne sine da budsjettenigheten ble presentert tirsdag kveld. Foto: NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Når de avgjørende grepene i siste sving, mens landet er i en pandemi, handler om å kutte avgifter til alkohol, snus og sukkervarer, er det grunn til å stille spørsmål ved regjeringens prosjekt. Hva er det, egentlig?

Erna Solberg vil svare at det er å skape mer, og inkludere flere. Klimagassutslippene skal ned. Denne overordnede visjonen har Erna forsøkt å trekke med seg gjennom hele fire ulike regjeringskonstellasjoner bare i løpet av de tre siste åra. Det borgerlige flertallet har virkelig fått kjørt seg, og virker nå tappet for energi. Mindretallsregjeringen har god kontroll på styringen gjennom pandemien, men flertallsgrunnlaget – altså Frp – er hektet av og bare helt motvillig med på ferden.

USIKKER SITUASJON: Statsminister Erna Solberg forteller om samarbeidet med Frp i budsjettforhandlingene. Reporter: Mats Rønning. Video: Elias Kr. Zahl-Pettersen Vis mer

Det ble usedvanlig tydelig under presentasjonen av budsjettenigheten tirsdag kveld i Stortingets vandrehall. Partiene hadde nettopp blitt enige, men Siv Jensen gikk til likevel til frontalangrep på avtalepartnerne sine, både for flyktningpolitikken, barnehagepolitikken og eldrepolitikken. Da Venstre og KrF skulle forsvare avtalen, var det vanskelig å oppfatte hva som var deres viktigste gjennomslag – det var jo først og fremst sakene Frp ikke hadde klart å rokke ved.

Erna Solbergs viktigste poeng var at de borgerlige for åttende gang var blitt enige om et budsjett. Verdien av kompromisset framsto viktigere enn politikken og retningen.

Det er lett å forstå at det kan oppfattes som en seier. Det store, interne spriket på borgerlig side har vært påpekt av oss og andre til det kjedsommelige. Og nå har det fått sin konsekvens. Frp er ute av regjering og glir lenger og lenger vekk fra borgerlige fellesskapsløsninger. Et svekket Frp søker nå mot ytterkantene for å finne tilbake til seg selv (og velgerne). På veien blir partiet stadig mer umulig som kompromisspartner.

Sivs innledende ord under pressekonferansen i tirsdag kveld illustrerer godt i hvor stor utakt Frp nå er med Høyre, Venstre og KrF. Før hun gikk løs på de øvrige partiene, åpnet hun nemlig med å takke den norske olje- og gass-sektoren for at vi nå har råd til å håndtere en vanskelig situasjon for landet.

Isolert sett er det riktig, vi har oljefondet. Men dette var ikke en hyggelig julehilsen til de ansatte i oljefondet, eller en takk til framsynte politikere som har etablert handlingsregelen. Det var et politisk signal, og et ganske påfallende sådan. Inntektene fra oljesektoren har nemlig gått kraftig ned under pandemien. Anslaget i budsjettet for et år siden var at inntektene fra sokkelen ville bli 245 milliarder kroner. De ser nå ut til å ende på 137, 7 milliarder kroner. Inntektene kan ta seg opp på kort sikt, men over de neste åra vil de gå nedover. Dette er en utvikling som regjeringspartiene, ja selv oljebransjen, tar inn over seg - men ikke Frp.

Siv Jensen har passet pengesekken som finansminister, men ved utgangen av oljealderen ser partiet ut til å dyrke fram et nytt element i en fra før usammenhengende økonomisk politikk. Partiet mot skatter, avgifter og offentlige inngrep forsøker i tillegg å mane fram inntekter som ikke vil komme.

Et borgerlig prosjekt som gjør seg avhengig av dette de kommende åra, rigger seg dårlig for å møte utfordringene landet møter.

Det er umulig å lufte disse bekymringene uten samtidig å nevne Senterpartiet. Vedums rakettaktige vekst på målingene skyldes blant annet at han har mer penger til alt og alle. Senterpartiets siste alternative budsjett hadde både lavere skatter og avgifter og høyere oljepengebruk enn regjeringspartienes daværende forslag. Staten er stor nok, dristet Vedum seg til å si til Dagbladet som begrunnelse for avgiftskuttene. Samtidig som staten altså fikk bruke mer penger.

Denne utviklingen tilfører noe av den samme usikkerheten til opposisjonens prosjekt.

Vi står fortsatt midt oppi den, men det er tegn som tyder på at pandemien kan ha utløst en pengegalopp i norsk politikk som det vil være vanskelig å få kontroll på seinere. Alt skal tilsynelatende løses med både mer penger og mindre skatter og avgifter. Å finne økonomisk bærekraftige og populære flertallsløsninger er alltid vanskelig. Det er likevel ting som tyder på at det kan bli ekstra vanskelig å få til i norsk politikk de neste åra.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer