KOMMENTARER

Stortingsvalget:

Dette betyr makt

Trygve Slagsvold Vedum kan le hele veien til regjeringskontorene.

STRUTTET AV SELVTILLIT: Vi kommer til å høre Trygve Slagsvold Vedums rungende latter mye framover. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
STRUTTET AV SELVTILLIT: Vi kommer til å høre Trygve Slagsvold Vedums rungende latter mye framover. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Hver muskel syntes i ansiktet, som dirret av spenning. Nestleder Anne Beate Tvinnereim var dypt fokusert, kroppen sto i helspenn. Da prognosene kom klokka ni, sto jeg ved siden av henne på Senterpartiets valgvake. Så sprakk smilet, armene fløy i været og latteren runget utover den jublende salen i det gamle hovedbiblioteket i Oslo. Hun beskrev det best selv etterpå: Det var som en heliumballong som lettet. Grønne flagg fløy i været og matchet det grønne lyset på søylene.

Senterpartiet gjør etter alle solemerker sitt beste stortingsvalg siden 1933 – bare med unntak av EU-valget i 1993. De går suverent mest fram av alle partier i valget. De går tirsdag inn i sonderinger med Ap om SV om en flertallsregjering – og et styrkeforhold mot SV som gir dem gode kort på hånda i det som blir tøffe forhandlinger.

Vi kan ta det for gitt: Trygve Slagsvold Vedum og hans lag kommer til å innta regjeringskontorene, og Sp kan igjen ta opp konkurransen med Høyre om å være det partiet som har sittet nest lengst i regjering etter krigen. Kvart over elleve var det derfor en partileder som struttet av selvtillit da han inntok talerstolen. Vi kommer til å Trygve Slagsvold Vedums rungende latter mye framover.

For bare en måned siden var forventningene var enda høyere. Ved inngangen til året viste meningsmålingene at rundt 22 prosent av velgerne ville stemme Senterpartiet. Siden da har oppslutningen stupt. Målingene ved inngangen til Arendalsuka og valgkampinnspurten var så nedslående at diskusjonen rundt partiet de siste ukene har handlet mest om hva som gikk galt og lite om det som går bra.

Dette vil det skrives masteroppgaver framover. Hovmod står for fall. Hadde Senterpartiet holdt seg til sin opprinnelige, uttalte plan, ville de snakket om egne saker og ikke posisjoner. Da de på mange målinger så ut til å kunne konkurrere om posisjonen som landets største parti, ble likevel hybrisen for stor. Og da Senterpartiets landsmøte i juni utropte Trygve Slagsvold Vedum til statsministerkandidat, var tabben et faktum. Derfra måtte Vedum snakke om posisjon, som utfordrer til Jonas Gahr Støre. I statsministerdebattene måtte Vedum svare for partiets politikk på helt andre områder enn dem som har løftet partiet på målingene. Det taklet ikke Vedum spesielt godt. Han er best når han kan snakke om distrikt og sentralisering, og får sette agendaen selv. Det strategiske valget så ut til å bli tidenes tabbe.

Valgresultatet ble likevel så godt at Senterpartiets forsterkede mandat vil gi dem stor makt og innflytelse. Ingen andre partier er så villig til å forhandle så rått om så mye for å få makt. Det er derfor Senterpartiet er ordførerpartiet, med langt flere kommunetopper enn valgsulfatet skulle tilsi. Og det er derfor de nå igjen kommer til å havne i regjering.

Også maten på Senterpartiets valgvake bar bud om et sultent parti. Mens Høyre serverte bagetter og Arbeiderpartiet lapskaus, bør Senterpartiet på et matbord som viste akkurat hvor god kortreist, norsk mat kan være. Her var blant annet nydampet kål fra Lier gartneri, skogsopp fra Sollihøgda, hjort fra Holmsbu og kirsebær fra Torshovdalen i Oslo. Hvis dette blir hverdagen om Senterpartiet får bestemme, tror jeg flere vil tenke godt om sjølberging.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer