KOMMENTARER

Dette blir langt, vondt og vanskelig

Klimasaken blir endelig løftet inn i valgkampen. Nå gjenstår bare ett problem: Vi misliker fortsatt klimapolitikk.

TEGNING: Finn Graff
TEGNING: Finn Graff Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Klimasaken lå an til å drukne litt i valgkampen, men klimaengasjementet i befolkningen ser ut til å ville det annerledes. Oppmerksomheten rundt rapporten fra FNs klimapanel denne uka har vært formidabel. Den pågående hetebølgen og skogbrannene i Sør-Europa har understreket alvoret, og vist hva som står på spill. I de første meningsmålingene som er tatt opp i perioden etter at rapporten ble lagt fram, går klimapartiene tydelig fram. MDG har fått mer enn 2000 nye medlemmer, en vekst på over 20 prosent.

Nå blir det et klimavalg. Saker som får så stor oppmerksomhet de siste ukene inn mot et valg, når velgerne for alvor orienterer seg mot politikken og forsøker å finne ut hvem de skal stemme på, får betydning.

I all euforien er det likevel nødvendig med en advarsel: Det er en lang vei å gå før klimapolitikken faktisk blir populær.

SAMMENHENG: Klimaforskerne i FNs klimapanel kan fastslå med stor sikkerhet at menneskeskapte klimautslipp har en sammenheng med ekstremvær. REPORTER: Line Fransson. VIDEO: Magnus Paus. Vis mer

Det gjøres flere undersøkelser av hva slags oppslutning ulike typer klimatiltak har. FNs utviklingsprogram har laget en stor internasjonal måling hvor de har sjekket hvilke tiltak som er mest og minst populære.

De som oppfattes som lite inngripende mot deg og meg, og som framstår som en gulrot, ikke en pisk, har ganske stor oppslutning. Aller øverst havner «ta vare på land og skoger», med 53 prosent støtte. Rett bak kommer «øk bruken av sol- og vind og annen fornybar kraft», «innfør mer klimavennlige jordbruksteknikker» og «invester mer i grønne jobber», før vi havner under 50 prosent oppslutning. Tiltaket «bruk flere elektriske biler, busser og sykler», får 48 prosent oppslutning.

Langt nede på lista finner vi de mer restriktive tiltakene. «Slutt å forbrenne forurensende drivstoff» får 38 prosent oppslutning. «Promoter en plantebasert diett» får 30 prosent oppslutning.

KJEMPER MOT FLAMMENE: Frivillige tar en pause i arbeidet med å slukke en av de mange skogbrannene i Sibir denne uka. Foto: AP Photo/Ivan Nikiforov/NTB
KJEMPER MOT FLAMMENE: Frivillige tar en pause i arbeidet med å slukke en av de mange skogbrannene i Sibir denne uka. Foto: AP Photo/Ivan Nikiforov/NTB Vis mer

Her hjemme har Cicero senter for klimaforskning over flere år målt nordmenns holdning til klimapolitikk. Tallene er ganske stabile de siste tre årene. Helt overordnet ser vi at den generelle støtten til klimakutt i Norge er stor. Omtrent 70 prosent sier at det er «alle nordmenns ansvar å kutte klimagassutslippene», mens bare 20 prosent svarer at det «først og fremst er et ansvar for andre land».

Når spørsmålene blir mer nærgående, faller likevel støtten dramatisk.

På spørsmål om avgiftene på fossile energikilder som bensin og diesel bør øke, svarer bare 23 prosent at det stemmer svært eller ganske godt. Over 50 prosent er svært eller ganske negative. Støtten til å redusere oljeproduksjonen er også mager. Bare 27 prosent støtter en reduksjon, mens 44 prosent er negative.

Vi vil, men det ser ikke ut til at vi har lyst til å få til utslippskutt som monner. Det er et ganske stort problem når Norge har forpliktet seg til å kutte halvparten av alle utslipp de neste ni årene.

En sentral forsker uttrykte det slik: Det er fortatt behov for virkemidler, forklaring, fordelingshensyn og oppmerksomhet.

En tabloidjournalist som meg vil kanskje si at klimakampen blir lang, vond og vanskelig.

Klimadugnaden vil ikke bare handle om å kutte utslippene, men å finne måter å gjøre det på som har folkelig oppslutning – en klimaidédugnad. Den må gjennomføres raskt, og Stortinget må realisere dem tilsvarende fort.

Denne våren la regjeringen fram sin klimamelding. Gradvis økning i CO2-avgiften, slik at den øker fra 590 kroner nå og til 2000 kroner i 2030, var et av hovedvirkemidlene.

Når noe blir dyrere mobiliseres motstanden. Både Frp og Sp er kategorisk imot økningen.

Arbeiderpartiet og regjeringspartiene har i tur og orden tatt til orde for mindre avgiftsøkning på drivstoff i distriktene.

Det kan være forståelig. Problemet er at alle unntak til slutt vil uthule målet om å kutte utslippene mye og raskt. En trenger altså politikk som både kutter stort, og som tar hensyn til rettferdig fordeling og dermed blir så populær som mulig.

I Norge har de 20 prosent rikeste et fire ganger så høyt karbonavtrykk som de 20 prosent med de laveste inntektene. Klimapolitikk som vil være effektiv må ta hensyn til dette.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer