DEBATT

Frihet, ulikhet og samfunnsfag

Dette er Bidens største utfordringer

Hvis Joe Biden skal bringe amerikanere sammen har han to oppgaver: Han må styrke middelklassen og gi flere muligheten til å stryke «livets harde skole» fra Facebook-profilen sin.

ET DEMOKRATISK PROBLEM: Det amerikanske skolesystemet var en gang et forbilde for oss. I dag er det store forskjeller mellom skolene i USA. Det samme gjelder satsingen på samfunnsfag og historie. Altfor mange amerikanere vet ikke hvordan en president velges eller hvilken rolle høyesterett spiller, skriver innsenderen. Foto: Mandel Ngan / AFP / NTB
ET DEMOKRATISK PROBLEM: Det amerikanske skolesystemet var en gang et forbilde for oss. I dag er det store forskjeller mellom skolene i USA. Det samme gjelder satsingen på samfunnsfag og historie. Altfor mange amerikanere vet ikke hvordan en president velges eller hvilken rolle høyesterett spiller, skriver innsenderen. Foto: Mandel Ngan / AFP / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Frihet er på tilbaketog i verden. For 14. år på rad, ifølge Freedom House. Det er ikke underlig, for demokrati er ikke enkelt. Folkestyre forutsetter myndige borgere. Det krever et samfunn med små forskjeller og et godt utdanningstilbud. Dette er Joe Bidens største utfordringer når han forsøker å samle amerikanerne.

Middelklassen er limet som holder demokratier samlet. Hvis middelklassen er stor nok, betyr det et samfunn med små forskjeller og en garanti for demokrati og stabilitet. Forenklet sagt: Du brenner ikke ned det huset du selv har bygd. I USA har middelklassens andel av det amerikanske samfunnet blitt redusert med ti prosent siden 1971, ifølge Pew Insights. Samtidig spriker inntektsgapet i middelklassen. Limet størknet.

Utdanning er en motvekt til ulikhet. Fordi utdanning gir barn flere muligheter og mer frihet til å stake ut sin egen framtid. Skolen er også viktig for demokratiet. Den forbereder oss til rollen som aktiv samfunnsborger. Vi lærer om verdiene som binder oss sammen, om institusjonene og prosessene vi kan delta i, som gjør at vi kan leve sammen og løse utfordringer som vi alene er maktesløse overfor.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer