KOMMENTARER

Dette er egentlig latterlig enkelt

Tusenlapper til deg og meg viser at strømkrisa ikke er så vanskelig som mange skal ha det til.

PENGEHJELP: Statsminister Jonas Gahr Støre og regjeringen kan nærme seg en løsning på strømkrisa. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
PENGEHJELP: Statsminister Jonas Gahr Støre og regjeringen kan nærme seg en løsning på strømkrisa. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Løsningen er nesten merkelig enkel, når problemet tross alt er stort og sammensatt: Noen tusenlapper strykes fra din og min strømregning i vinter, og så kan vi beholde kraftsystemet og fortsette med den grønne omstillingen i Europa.

Kan det virkelig være så enkelt? Var det ikke heller sånn at vi skulle strupe strømeksporten, kutte kabler, melde Norge ut av Acer – og aller helst EØS?

KOMMENTATOR: Politisk redaktør i Dagbladet, Geir Ramnefjell. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
KOMMENTATOR: Politisk redaktør i Dagbladet, Geir Ramnefjell. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

Strømkrisa har vært under oppseiling i månedsvis. I takt med lavere temperaturer og nye prisrekorder har temperaturen i ordskiftet nærmet seg kokepunktet. Nå varsler regjeringen siste ledd i tiltaksrekken – som allerede har bestått av økt bostøtte og kutt i elavgiften.

STRØMKRISE: Det er dyrt med strøm for tida, noe som ble et opphetet tema under Stortingets spørretime. Video: Stortinget Vis mer

Når strømprisen bikker et visst nivå, tar staten resten av regninga, kunne Dagbladet melde torsdag morgen. Forslaget møtte berettiget kritikk og skepsis fordi det tilsynelatende ikke var noe tak på støttenivået. Nå får Dagbladet opplyst at det trolig vurderes å få en slik mekanisme på plass – for å hindre at støtten fra staten går like mye til luksusforbruk som til helt essensielt strømforbruk i norske familier. Et slikt tak på støtten er ikke minst viktig for fortsatt å kunne stimulere til strømsparing.

Slik det ligger an, blir altså ordningen ganske enkel og grei – og omtrent slik flere eksperter har foreslått. Staten tar store deler av regninga i vintermånedene for den delen av strømprisen som overstiger et bestemt nivå per kilowatt-time (kWt) - innenfor et visst forbruksnivå.

Det siste må regjeringen få plass hvis løsningen skal kunne regnes som god. Strømstøtten må ha et slags tak for hvor mye strøm staten skal sponse per husstand. Da kan i så fall løsningen brukes igjen i årene framover, hvis samme situasjon oppstår igjen. Og det må vi regne med at den gjør.

Når det koker i den norske strømdebatten, er det nemlig lett å miste av syne at resten av Europa sliter med akkurat det samme – og at løsningene som presenteres i stor grad likner på dem vi nå lander på her hjemme.

Ulike former for direktestøtte til hardt rammede forbrukere er den beste måten å ordne problemene som nå har oppstått i energimarkedene. EU-kommisjonen har lagt fram en hel serie med slike tiltak som den oppfordrer medlemslandene til å bruke.

Vi i Norge er heller ikke alene om å ha motstemmer som helst vil ha slutt på utveksling av kraft mellom landene for å skjerme egen, billig og rein kraft. Dagens Næringsliv forteller i dag at i flere land i Europa er det motstand mot at de som får energien levert fra atomkraft, må betale en strømpris som er drevet i været av fossilt forbruk andre steder.

Dette peker på essensen i energikrisa som nå utspiller seg: Prissjokket skyldes overgangsproblemer. Som et viktig ledd i å kutte klimagassutslipp skal energisystemene i Europa gå fra fossilt til fornybart. Tilbudet av fornybart har ikke fulgt etterspørselen, og dermed går prisene opp. Den positive effekten av dette er at det vil gi kraftig stimulans til økt utbygging av fornybar kraft. Den dårlige effekten er at det gir ekstreme strømpriser.

Ingen tåler det siste. Forbrukere aksepterer det ikke, og dermed kan heller ikke politikerne gjøre det.

Pengeutbetalingene som kommer fra regjeringer i Europa, og nå også i Norge, kan dermed virke som en måte å kjøpe seg ut av problemene på, en sleip måte å kompensere for en feilslått politikk som har gått for raskt. Det er på sett og vis riktig, men premisset blir lett feil.

Pengeutbetalingene kompenserer for en fornybaromstilling som ikke har gått raskt nok. Pengeutbetalingene skal sikre at energiutvekslingen kan fortsette, slik at det er mulig å bygge videre på et fornybart energisystem. Dette systemet vil i en periode være mer utsatt for svingninger på grunn av vær og vind, inntil tilbudet er så stort og batteriløsningene for lagring av energi så gode at prisene kan stabiliseres.

Betyr dette at tusenlappene vi nå får, er for å berge Europas grønne omstilling? Nei, ikke bare derfor. Norge har en begrenset kapasitet til kraftutveksling. Og vi har selv bestemt hvor mange utenlandskabler vi har ønsket å bygge. Norge har fortsatt en lavere strømpris en de aller fleste land i Europa, og det kan vi fortsette med å ha. Vi velger selv kabler, vi velger selv om vi vil bygge mer fornybar kraft, og vi velger selv om vi vil innføre ordninger som sparer strømmen – og dermed demper forbruket og prispresset.

Tusenlappene husholdningene nå får strøket fra strømregninga er for å kunne bevare balansen i systemet vi har satt sammen. Vi har hatt strømkabler til naboland i over 25 år. Det gir forsyningssikkerhet, gode inntekter på (den i all hovedsak offentlig eide) kraften – men samtidig solid smitte fra prisøkninger i Europa når de er så voldsomme som nå.

Den norske staten tjener fett på energikrisen, og har alt som skal til for å fikse strømkrisa innenfor det gode systemet vi har. Det eneste som har manglet har vært en politisk løsning. Nå ser det ut til at også dette endelig kan falle på plass.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer