Med et pennestrøk vil regjeringen svekke barn og unges rettssikkerhet i behandlingen av mobbesaker. Dette er et varsko!
Over hele landet finnes det barn og ungdom i klasserom som kommer til skolen med en vond klump i magen. De får stygge og trakasserende kommentarer slengt etter seg. De blir baksnakket og diskriminert. De blir holdt utenfor samarbeid i timene og lek i friminuttene. Og mobbingen fortsetter og forsterkes i sosiale medier og på fritidsarenaen. Mange av elevene har blitt utsatt for krenkelser over lang tid, uten at skolen har klart å sette inn tiltak som sikrer dem en trygg skolehverdag.
Når skolen svikter, har elever som er utsatt for mobbing et sikkerhetsnett i at de kan klage til statsforvalteren som kan pålegge skolen å iverksette konkrete tiltak for å få slutt på mobbingen, hvis eleven får medhold. Men i regjeringens forslag til ny opplæringslov som ble lagt fram i mars, svekkes dette sikkerhetsnettet kraftig.
Jente (12) døde: Rektor anmeldt
Slik dagens system fungerer har barn og unge som utsettes for mobbing rett til å klage til statsforvalteren når skolen ikke får slutt på mobbingen. Etter at statsforvalteren har hatt en samtale med den eleven saken gjelder og hentet inn informasjon fra skolen om hvordan de har håndtert skolemiljøsaken, kan statsforvalteren pålegge skolen å gjennomføre konkrete tiltak for å sikre at eleven får det trygt igjen. Det kan for eksempel dreie seg om tilrettelegging for sosial læring gjennom arbeid med fag, relasjonsbygging, eller omorganisering av skoledagen.
Men med regjeringens forslag til ny opplæringslov mister statsforvalteren denne muligheten til å pålegge skolene konkrete tiltak. I stedet skal nå statsforvalteren bare ha mulighet til å be skolene om å rette opp i forholdet, slik at det blir opp til skolene å vurdere hvilke tiltak som trengs. Dersom den vedtas, vil en slik lovendring i praksis kunne spenne ben på hele klageordningen og bidra til å svekke elevenes rettssikkerhet i mobbesaker.
Vi må hindre mobbing med døden som utgang
Når en elev og forelder sender inn en klage til Statsforvalteren, har eleven som oftest opplevd et vanskelig skolemiljø med krenkelser og mobbing over lengre tid – ja, kanskje i mange år. De har sagt ifra til skolen gang etter gang, uten å oppleve å bli trodd, eller at skolen har klart å sette inn tiltak som faktisk har gjenopprettet et trygt skolemiljø for eleven som har blitt utsatt for mobbing.
Og vi vet at skolene i mange tilfeller ikke klarer å treffe egne tiltak som får slutt på mobbingen. I Elevundersøkelsen fra 2022 svarte 7,3 prosent av elevene fra femte trinn i grunnskolen til tredje trinn i videregående skole at de har blitt utsatt for mobbing av medelever eller voksne på skolen, mens bare 7 prosent av de som mobbes opplever at skolen har klart å få slutt på mobbingen. Barn og ungdom som blir utsatt for mobbing forteller at de føler på skam, selvforakt, og ensomhet. Flere forteller også at de har drevet med selvskading eller forsøkt å ta sitt eget liv på grunn av mobbingen.
Derfor er det helt nødvendig at statsforvalteren har mulighet til å gripe inn med tiltak når skolene svikter.
Dette er et svik
Ifølge barnekonvensjonen og Grunnloven skal hensynet til barnets beste legges til grunn i all lovgiving og offentlig forvaltning. Vi i Redd Barna kan imidlertid ikke se at barnets beste veier tyngst i regjeringens lovforslag hvis en mobbesak blir sendt tilbake til skolen og skoleeier, når de tidligere ikke har klart å ivareta eleven og gjenskape et trygt og godt skolemiljø.
Det finnes riktig nok svakheter med håndhevingsordningen for skolemiljøsaker slik den er i dag. Men disse svakhetene handler først og fremst om gjennomføringen i praksis slik som lang saksbehandlingstid, og ikke om utformingen av regelverket. Vi vil ikke klare å bekjempe mobbingen i skolen ved å svekke elevenes rettssikkerhet og fjerne sikkerhetsnettet deres.
- Alle var med på det
Derfor vil vi oppfordre Stortinget til å stemme ned regjeringens foreslåtte endringer i den nye opplæringsloven. Behold dagens håndhevingsordning, og se heller på hvordan dere kan styrke kapasitet og kompetanse hos statsforvalterne for å kutte ned på lang behandlingstid, og sikre mer lik håndtering av saker for alle barn uavhengig av hvor de bor i landet.
