DEBATT

EAT-dietten:

Dette er ikke bærekraftig

Frem mot 2050 ventes det en befolkningsvekst på cirka to milliarder mennesker. Skal vi fø en voksende befolkning og utrydde sult er det helt sentralt at alle land benytter egne ressurser til matproduksjon.

KJÆRKOMMENT: Da dietten ble lansert i 2019 av EAT med Gunhild Stordalen i spissen, var den uten nasjonale anbefalinger, og det var ikke mulig å se fullt ut hvilke konsekvenser den ville ha. Stordalens selvvalgte ukemeny er derfor en kjærkommen konkretisering, skriver kronikkforfatteren. Her presenterer Stordalen EAT-rapporten i 2019. Foto: Terje Pedersen / NTB
KJÆRKOMMENT: Da dietten ble lansert i 2019 av EAT med Gunhild Stordalen i spissen, var den uten nasjonale anbefalinger, og det var ikke mulig å se fullt ut hvilke konsekvenser den ville ha. Stordalens selvvalgte ukemeny er derfor en kjærkommen konkretisering, skriver kronikkforfatteren. Her presenterer Stordalen EAT-rapporten i 2019. Foto: Terje Pedersen / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Gunhild Stordalen la i romjula fram en ukemeny i Dagbladet som angivelig skal få «både deg og planeten sunn». Menyen inneholder svært lite husdyrprodukter og baserer seg på den såkalte «planetære helsedietten» – også kjent som EAT-dietten. En diett som hevder å være innenfor «planetens tåleevne» og skal kunne følges av alle, enten de bor i Elverum eller Sudan.

Da dietten ble lansert i 2019, av EAT med Stordalen i spissen, var den uten nasjonale anbefalinger, og det var ikke mulig å se fullt ut hvilke konsekvenser den ville ha. Stordalens selvvalgte ukemeny er derfor en kjærkommen konkretisering.

Vi har gått gjennom alle ingrediensene i ukemenyen. Resultatet er nedslående for norsk matproduksjon og den nasjonale matsikkerheten. Selvforsyningsgraden ville blitt mer enn halvert, og da er sjømaten inkludert i beregningen. Målt i energi skal hver og en av oss i gjennomsnitt redusere kjøtt- og meieriforbruket med 80–90 prosent, og i stedet spise mer grønt.

Problemet er imidlertid at de fleste produktene i ukemenyen ikke kan dyrkes i Norge på grunn av vekstforhold, mens de som kan det – som for eksempel kålrot, gulrot og potet, har lav næringstetthet og kan derfor vanskelig erstatte kjøtt- og meieriprodukter.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer