DEBATT

Bistandsarbeid:

Dette er krisenes år

Vi er fanget i en konstant krisesyklus; brannslukking og plaster på såret vil ikke forebygge nye kriser.

KENYA-BESØK: Kronprins Haakon og Kronprinsesse Victoria møter UNDP personell på United Nations Office in Nairobi (UNON). Photo: Admedia Communications
KENYA-BESØK: Kronprins Haakon og Kronprinsesse Victoria møter UNDP personell på United Nations Office in Nairobi (UNON). Photo: Admedia Communications Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Vi lever i krisetider. Krise avler krise. Klimakrise, matmangel, demokratier i tilbakegang og økende ulikheter. Det kan se ut som at vi må forberede oss på en nærmest evig krisehåndtering. Men det finnes alternativer dersom vi tenker nytt og fremtidsrettet. Denne uken er UNDPs Goodwill Ambassador Kronprins Haakon og Kronprinsessen av Sverige på reise i Kenya med blant andre utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim for å se hvordan dette kan gjøres i praksis.

AMBASSADØR: Kronprinsen har siden 2003 vært ambassadør for UNDP (FNs utviklingsprogram) og har i form av sin rolle arbeidet med å fremme bærekraftsmålene og utviklingsarbeid i store deler av verden. Photo: Admedia Communications
AMBASSADØR: Kronprinsen har siden 2003 vært ambassadør for UNDP (FNs utviklingsprogram) og har i form av sin rolle arbeidet med å fremme bærekraftsmålene og utviklingsarbeid i store deler av verden. Photo: Admedia Communications Vis mer

2022 har blitt krisenes år. Krig, klimaendringer, prisvekst, sult og andre katastrofer rammer milliarder av mennesker. Krisene blir større og mer sammensatte. Vi må derfor tenke nytt når det gjelder krisehåndtering. I stedet for å løse hver enkelt krise hver for seg, må vi gå løs på de grunnleggende årsakene til krisene. Nøkkelen ligger i forebygging og motstandskraft. Å respondere på en krise er langt dyrere enn å forebygge den. Og det i en tid da bistandsbudsjetter over hele verden blir trangere. Vi har derfor ikke noe valg: vi må investere klokere. Vi må investere i forebygging.

Et godt eksempel på en slik investeringsvilje er samarbeidet mellom Norge og FNs utviklingsprogram (UNDP) i Kenya. Grunnet koronapandemien opplevde Kenya i fjor sin første resesjon siden 1992. Nær sagt alle basisvarer, som mat og energi, ble mye dyrere. Samtidig rammer klimakrisen mange kenyanske lokalsamfunn hardt, spesielt på landsbygda. Kenya kunne befunnet seg i en ustoppelig krisespiral. Men i stedet ser vi flere positive utviklingstrekk.

Kenya avholdt nylig et vellykket valg der politikerne klarte å enes om et valgresultat, og unngikk dermed vold og uro slik som ved tidligere valg. FNs utviklingsprogram og Norge, samt andre internasjonale aktører, støttet opp under valget og gjennom det bidro til en valgavvikling som hadde troverdighet og respekt hos de fleste. Et konkret verktøy var iVerify-prosjektet som FNs utviklingsprogram har utviklet som et svar på henvendelser fra land som sliter med å håndtere desinformasjon og ekstremisme i valgkamper. Plattformen benytter kunstig intelligens og menneskelig fakta-sjekking for å hindre spredning av falsk informasjon og hatytringer. Sammen med andre initiativ som «fredsklubber» på skoler, hvor unge får opplæring i dialog og samarbeid, bidro iVerify til et fredelig valg som hindret politisk vold.

ULRIKA MODEER: FNs assisterende generalsekretær Ulrika Modeer. Foto: Pressefoto
ULRIKA MODEER: FNs assisterende generalsekretær Ulrika Modeer. Foto: Pressefoto Vis mer

Men å avholde fredelige og demokratiske valg er ikke nok. Vel så viktig er jobbskaping, utdanning og mulighet for folk til å skape seg en inntekt å leve av. Derfor har FNs Utviklingsprogram og Norge satset på å bygge samfunn som kan blomstre og lykkes. Med norsk hjelp har lokalsamfunn fått mulighet til klimahandling, og investeringer i lokaløkonomier som bidrar til økt motstandsdyktighet og mer bruk av innovative teknologier som forebygger kriser.

Norge og UNDPs arbeid i Kenya kan tjene som eksempel på hvordan vi må møte krisene som rammer oss alle. Investeringer i langsiktig motstandsdyktighet og finansiering av initiativ som bedrer folks liv og lokaløkonomier er også ekstremt kostnadseffektivt. Alternativet er så enormt mye dyrere. En krone investert i forebygging kaster mye mer av seg enn en krone investert i krisehåndtering. Verdensbanken viste i studien «Pathways for Peace: Inclusive Approaches to Preventing Violent Conflict» at forebyggende tiltak kan spare mellom 5 til 70 milliarder dollar brukt på håndtering av humanitære kriser. Dette er penger som kan investeres i å redusere fattigdom og å forbedre velferden til verdens befolkning.

ARVINN GADGIL: Direktør for UNDP Oslo Governance Centre, Arvinn Gadgil. Foto: Pressefoto
ARVINN GADGIL: Direktør for UNDP Oslo Governance Centre, Arvinn Gadgil. Foto: Pressefoto Vis mer

Det er derfor på tide å skifte gir. Gårsdagens krisehåndtering løser ikke kompleksiteten i dagens utfordringer. Uten betydelig forandring vil vi snart bli omsluttet av akselererende kriser. Vi kan ikke bare symptombehandle; det er krisenes årsak og ikke konsekvenser vi må fokusere på. Å investere i langsiktig utvikling er veien ut av krisesyklusen. Derfor er det viktig at verdens bistandsnasjoner, deriblant Norge, ikke prioriterer krisehåndtering på bekostning av det langsiktige utviklingsarbeidet.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer