KOMMENTARER

Rusreformen:

Dette likner en politiskandale

Politi er imot rusreformen fordi de «mister» etterforskningsmetoder som allerede er ulovlige, og som framstår som systematisert politiovergrep. Justisministeren må rydde opp.

MÅ RYDDE: Justis- og beredskapsminister Monica Mæland har varslet at hun avventer riksadvokatens redegjørelse. Foto: Berit Roald / NTB
MÅ RYDDE: Justis- og beredskapsminister Monica Mæland har varslet at hun avventer riksadvokatens redegjørelse. Foto: Berit Roald / NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Regjeringen vil gjennomføre en rusreform. Initiativet har fått bred støtte, og har et solid forskningsmessig grunnlag. Noen av de mest standhaftige motstanderne har vært å finne i politiet, og deler av påtalemyndigheten.

Nå viser det seg imidlertid at et av politiets aller viktigste argumenter mot rusreformen smuldrer vekk. Måten det skjer på, gir grunn til å stille spørsmål ved politiets troverdighet i hele rusdebatten.

REISER HJEM: Vinterpensjonistene Kjell Tore Olsen og Eva Trøan slipper karantenehotell, fordi de har helsepapirene i orden. Reportere: Agusta Magnusdottir og Øystein Andersen. Video: Henning Lillegård / Dagbladet Vis mer

Saken dreier seg om virkemidlene politiet har til rådighet i kampen mot narkotika. I dag foretar politiet rutinemessig mobilbeslag, husransakelse og inngripende kontroll av person som å undersøke undertøy, etter avdekking av bruk og besittelse av små mengder narkotika.

Politiet mener at rusreformen vil ta fra dem denne muligheten, og at det dermed vil være vanskeligere å spore opp selgere. Det vil være en «gavepakke til gjengene», for å si det med Senterpartiet.

Det er bare ett problem: Politiet har ikke har lov til dette i dag heller. Loven viser seg å være klar på dette, slik Dagbladets nyhetssak i helga kunne fortelle.

Dersom du blir tatt av politiet for bruk og besittelse av små mengder narkotika som åpenbart er til eget bruk, er det i utgangspunktet ikke lov til å iverksette etterforskningsskritt mot deg, som for eksempel mobilbeslag, for å avsløre kriminalitet som en annen person har begått. Dette krever i så fall godkjenning fra en dommer, og vil bare i helt spesielle tilfeller vil bli gitt.

Loven er dermed i tråd med det rusreformen sier: Politiet har nå, og vil etter reformen fortsatt ha, anledning til å ransake personer som er mistenkt for bruk og besittelse av små mengder narkotika til eget bruk. Men det stopper der.

Hvis politiet mener at det skal være lov å endevende livet til brukere for å jakte etter potensielle selgere, er de altså ikke imot rusreformen. De er imot loven slik den er i dag. De må argumentere for å gå i stikk motsatt retning: Mer straff, ikke mindre.

Måten denne saken har kommet fram, understreker den problematiske rollen som politiet og deler av påtalemyndightene har hatt i debatten om rusreformen. Under høringen om rusreformen i Stortinget nylig, hevdet statsadvokat Geir Evanger at politiet har rett til å gjøre slike blant annet slike mobilbeslag. Han slo fast at «det har vært ransaket på denne måten i Norge i alle år. Jeg har aldri vært borti at dette ikke er lov».

Riksadvokat Jørn Maurud var nestemann ut i høringen. Han kunne fastslå at Evanger tok feil. I kjølvannet av høringen er det varslet at Riksadvokaten vil komme med en redegjørelse for å klargjøre praksis. Den vil etter all sannsynlighet slå fast at politiets håndtering i dag, slik den ble beskrevet av Geir Evanger i høringen om rusreformen, er lovstridig.

Hvordan kunne politiet havne på kollisjonskurs med loven i en så avgjørende sak? Det kan virke som deler av politiet har en helt egen agenda.

Geir Evanger er ikke bare statsadvokat. Han er nestleder i Norsk narkotikapolitiforening (NNPF). Den har 3600 medlemmer fra politiet, tolletaten, påtalemyndigheten og andre. Tross politinavnet, har foreningen ingenting formelt med politiet å gjøre. Den opptrer først og fremst som en aktivistorganisasjon mot rusreform.

Nestlederen i NNPF ble likevel bare presentert som statsadvokat før han, bevisst eller ubevisst, villedet og feilinformerte offentligheten i en stortingshøring.

Saken er et glassklart eksempel på hvorfor rusreformen er nødvendig. Politiet har hevdet at de nærmest har en kattemyk tilnærming i narkotikapolitikken, og at de har sluttet å «jage» brukere. Det viser seg altså å være feil. Politet er tatt med buksene nede. Eller rettere sagt: Politiet er tatt med underbuksene til brukerne dratt ned for undersøkelse, mens mobiltelefonen gjennomgås.

I sin iver etter å bekjempe narkotikautfordringer i samfunnet, har politiet utviklet en brutal praksis som kan vise seg å være lovstridig. Praksisen er i så fall i strid med grunnleggende rettsprinsipper, og må anses som direkte samfunnsskadelig.

Vi er i den merkelige situasjon at det som kan være systematisert politiovergrep, er blitt brukt som sentralt argument mot rusreformen.

Disse holdningene i politi og påtalemyndighet viser med all tydelighet hvorfor det er nødvendig å flytte ansvaret for samfunnets reaksjon på bruk og besittelse av små mengder narkotika til eget bruk fra justissektoren til helsetjenesten.

I samme stortingshøring nærmest truet statsadvokat ved Oslo politiembete om at politiet vil nedprioritere narkotikasaker når det gjelder bruk og besittelse som ikke vil være straffbart. Det er grunn til å spørre hvorfor, og til å stille et grunnleggende spørsmål: Hva skal vi med et politi? Er det for å kunne straffe, eller er det for å bidra til å løse utfordringer vi har i samfunnet?

Etter rusreformen skal politiet fortsatt kunne beslaglegge små mengder narkotika, og vil fortsatt måtte være en avgjørende brikke i forebyggende arbeid. Eller vil politiet motsette seg dette fordi de ikke får gjøre det akkurat som de selv vil?

Det er ikke politiet som avgjør hva som er landets lover, og det er ikke politiet som bestemmer hva som skal være samfunnets ruspolitikk. Nå må både politidirektøren og justisministeren på banen og rydde opp. Dette likner en politiskandale.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer