KOMMENTARER

Dette ødelegger sommeren for Vedum

For en populist i finansministerdress er de økte drivstoffprisene et mareritt.

SOMMERTRØBBEL: Finansminister Trygve Slagsvold Vedum må håndtere de stigende drivstoffprisene. Foto: Frank Karlsen / Dagbladet
SOMMERTRØBBEL: Finansminister Trygve Slagsvold Vedum må håndtere de stigende drivstoffprisene. Foto: Frank Karlsen / Dagbladet Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

- Se på prisen! Nesten 27 kroner!

Taxisjåføren pekte mot lysskiltet på bensinstasjonen i det vi suste forbi. Skiltene som egentlig skal reklamere for billigst mulig bensin og diesel, er nå i ferd med å få en helt annen funksjon: De er konstante påminnelser om stigende priser – i praksis en slags reklameskilt i by og bygd imot den sittende regjeringen.

Oljesmurt: Finansminister Trygve Slagsvold Vedum mener at olje- og gass-produksjonen i Nordsjøen er ekstremt viktig for Norge og Vest-Europa. Reporter: Steinar Suvatne / Video: Lars Eivind Bones Vis mer

Er det egentlig rettferdig å skylde på regjeringen? Det blir ofte helt underordnet i politikken. Folk flest gir som regel blaffen i hvem som har skylda. De vil at problemer skal fikses.

Dette er den underliggende drivkraften bak reaksjonene på høye strømpriser, og på de stigende drivstoffprisene nå.

Politikkens store utfordring er at det egentlig ikke finnes noen enkel måte å fikse dette problemet på. Det beste beviset er kanskje dette:

Senterpartiet er i regjering, de har finansministeren, og likevel settes ikke drivstoffavgiftene ned.

Hvis ikke Senterpartiet, som i fjor lovte at prisen på bensin ikke skulle bikke 20 kroner, kan gripe inn – hvem skal da gjøre det?

Forskjellen på da og nå, er at Senterpartiet er i regjering. I opposisjon kan alle saker dyrkes løsrevet fra hverandre. I posisjon må en forholde seg til at alt henger sammen med alt.

Drivstoffprisene er ikke de eneste som øker i Norge og resten av verden. Alt blir dyrere. Inflasjonen stiger på en måte vi ikke har sett på årevis. Det er lite som tyder på at det vil roe seg ned med det første.

Faktorene er mange, men blant de viktigste er krigen i Ukraina, hvor Putin har lagt opp til og skapt uro i energimarkedene og matvaremarkedene. Corona-kaoset i Kina med stadig nye nedstengninger, fører til med svikt i globale forsyningskjeder.

Hvis ikke den norske staten er forsiktige med pengebruken i en situasjon som dette, kan en bidra til å forsterke prisgaloppen. Resultatet vil være kraftigere renteøkning enn vi ellers ville fått.

I praksis handler det om å gjenvinne kontrollen over økonomien. Høyere rente og lavere pengebruk skal bidra til å dempe presset i en økonomi som holder på å koke over.

Det betyr at hvis regjeringen skal bruke milliarder på å sette ned drivstoffavgifter, må de hente inn pengene et annet sted i budsjettet.

Det er ikke gjort i en håndvending.

Noen tror at populister «sier det som det er». Det er feil. Finansministre, derimot, sier det ganske ofte som det er. Og med finansministerdressen på, sier Trygve Slagsvold Vedum det som det er: Regjeringen kan rett og slett ikke senke drivstoffavgiftene nå.

Finansminister Vedum har helt rett når han påpeker at det vil øke faren for stigende rente, og at økt rente vil være en mye høyere kostnad for den jevne nordmann enn økte drivstoffutgifter.

Mange har påpekt at regjeringen langt på vei løste strømpriskrisa med pengestøtte til forbrukerne. Vedums svar på dette er også presist: For folk flest er utgiftene til strøm høyere enn drivstoffutgifter.

Noe Vedum ikke sier høyt, men som trolig også spiller inn, er at strømstøtteordningen kom på plass før den stigende inflasjonen var et faktum. Det er bare noen måneder siden, men disse få månedene er forskjellen på tida før og nå:

Under coronakrisa kunne myndigheter tilsynelatende kjøpe seg ut av alle problemer. Nå skjønner vi at inflasjonen raskt vil kunne spise opp pengene som myndighetene kaster etter problemene - og dessuten forsterke dem.

Kampen om drivstoffavgiftene er likevel ikke over med dette. De evige påminnelsene vil lyse fra skiltene hos alle landets bensinstasjoner. Og allerede nå aner vi en intern kamp i regjeringen.

Både finansminister Vedum, og hans våpendrager Geir Pollestad (Sp) som er finanspolitisk talsmann på Stortinget, varsler at det kan komme endringer i statsbudsjettet til høsten.

Det vil i så fall kreve pengekutt på andre områder. Det vil også bety at klima- og miljøminister Espen Barth Eide må finne erstatninger for klimagassutslipp i andre sektorer.

Mange løfter skal innfris i budsjettet til høsten. Barth Eide har avlyst en ny klimamelding, og sagt at han i stedet vil konsentrere seg om å innfri løfter gjennom konkrete kutt som blir synlige i statsbudsjettet.

Vi er blitt vant til at det vanskeligste av alt er å finne utslippskutt. Med inflasjonen vil kampen om å finne pengekutt bli nesten like vanskelig. Forsvaret må sannsynligvis få styrket sine budsjetter som en følge av den nye sikkerhetspolitiske virkeligheten etter Ukraina-krigen. Fastlegekrisen skal visstnok løses gjennom nye grep i budsjettet. For å nevne noe. Alt vil dessuten stige i pris, slik at de pengene som tidligere strakk til, ikke lenger vil gjøre det.

Hva er løsningen? Kanskje vi skulle hatt lysskilt som annonserte de stigende prisene - på alt mulig? Lysskilt ved sykehusene som viste økte kostnader, ved forsvarsanlegg, eller ved samferdselsprosjekter hvor kostnadsrammene stadig sprekker?

Enn så lenge vinner økningen i bensin- og dieselpris konkurransen om vår hverdagsbevissthet.

Det skal bli hardt for regjeringen å slåss mot dette inntrykket gjennom hele sommeren – og fram til budsjettet til høsten. For en populist i finansministerdress er det et mareritt. Drivstoffprisene kommer til å ødelegge sommeren for Vedum.

Statistisk sentralbyrå publiserte før helgen nye beregninger for inflasjonen: 4,7 prosent for året som helhet, opp 1,4 prosent i forhold til beregningen byrået gjorde i mars. I USA kom nye tall fredag som viste en inflasjon på 8,6 prosent i mai – det høyeste nivået siden 1981.

I denne økonomien er ingenting gratis - heller ikke lavere bensinpriser.

* Senterpartiet mener henvisningen til lovnaden om ikke dyrere bensinpris enn 20 kroner, er upresis. I en e-post beskriver de bakgrunnen for utspillet, som kom i forbindelse med forhandlinger om CO2-avgift på Stortinget. Marit Arnstad (Sp) uttalte da at partiet ikke ville gå med på en tredobling av avgiften, slik at prisen ville stige over 20 kroner. VG-saken med Arnstads utspill kan du lese her.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer