De dør ved EUs dør. Det er overskriftene vi kan vente oss etter hvert som gradestokken kryper nedover mot minus 15 grader. Tidsskriftet Der Spiegel anslår at det er mellom 10- og 15 000 migranter som siden august har kommet til den hviterussiske hovedstaden Minsk. Her plasseres de på hoteller før de busses mot grensene til Polen, Litauen, eller Latvia, for å forsøke å presse seg gjennom grensa, og inn i EU.

Ved grensegjerdet blir de aller fleste tvunget tilbake med makt og batonger, og inn igjen i Hviterussland. Der står hviterussiske vakter på den andre siden og tvinger dem tilbake i ingenmannsland. Migrantene er brikker i et helt spesielt kynisk og brutalt politisk spill. Fra Hviterussland er poenget å understreke at mennesker dør ved EUs dør. For EU - og ikke minst for de landene med grense til Hviterussland - er det et poeng å demonstrere at man ikke bøyer av for utpressing av Europas siste diktator, Akelsandr Lukasjenko.

Den siste uka har det vært spesielt hett ved den polske grensa. Og det er klart at det å jage tilbake migranter som har kommet inn på polsk territorium er brudd på internasjonal rett. Flyktningkonvensjonen gir mennesker som har kommet til et lands territorium automatisk rett til å søke om asyl. Men det ser både Polen og EU suverent bort fra, fordi det også for EU er viktigere prinsipper å forsvare. Ved siden av å demonstrere at man ikke gir etter for Lukasjenkos forsøk på utpressing, er det avgjørende å forsvare EUs yttergrense, fordi EU neppe vil takle en ny bølge med migranter, slik man måtte i 2015. Parolen er; ingen hull i Festung Europa. EU finansierer nå permanente murer mot Hviterussland i både Polen og Litauen.