LEDER

Hviterussland:

Diktatorens siste bedrag

Ledere av Lukasjenkos type liker å fremstå som sterke menn, men de har svakheter.

«VALGVINNER»: Sist helg «vant» han valget med 80 prosent av stemmene, og er med det klar for å ta fatt på sin sjette periode som Hviterusslands president. Her er Aleksander Lukasjenko sammen med Russlands president Vladimir Putin.
«VALGVINNER»: Sist helg «vant» han valget med 80 prosent av stemmene, og er med det klar for å ta fatt på sin sjette periode som Hviterusslands president. Her er Aleksander Lukasjenko sammen med Russlands president Vladimir Putin. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.
Publisert
Sist oppdatert

Da Berlinmuren falt gikk det en demokratisk præriebrann gjennom det vaklende Sovjet-imperiet. I Europa fikk land etter land frie valg og innførte demokratiske institusjoner. Bare ett fortsatte stødig på sovjetisk kurs: Hviterussland. Slik har det fortsatt siden 1994 da Aleksandr Lukasjenko svingte seg opp til president. Sist helg «vant» han valget med 80 prosent av stemmene, og er med det klar for å ta fatt på sin sjette periode som Hviterusslands president.

Lukasjenko tok stegene til makten da den politiske og økonomiske makten i Russland var kaotisk og uforutsigelig. Han lovet stabilitet og kontinuitet, og det har han på et vis levert. Hviterussland har vært nokså stabilt som diktatur i et kvart århundre. Helgens valg viser at denne politiske tilstanden utfordres av sterke, folkelige krefter. Som ventet ble Lukasjenko gjenvalgt med fengsling av motkandidater, strålende sifre og omfattende valgfusk.

I den amputerte valgkampen fremsto Svetlana Tikhanovskaja som en sterk kandidat for opposisjonen. Hun samlet store folkemengder og skapte begeistring og håp om et regimeskifte. Skal vi tro det offisielle valgresultatet - og det er det ingen ærlige mennesker som gjør - fikk Tikhanovskaja bare 9,9 prosent av stemmene. Hun dro selv til valgkommisjonens hovedkvarter for å protestere mot omfattende valgfusk. Der ble hun møtt av høytstående representanter for politiet og myndighetene. Etter flere timer ble hun kjørt ut av landet og til Litauen der hun nå oppholder seg.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer