Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer
Min side Logg ut

Direktørens fall

HØNEFOSS (Dagbladet): Martin Andersen hadde villa på Oslos beste vestkant og en sikker økonomisk tilværelse fram til han ble utsatt for en nakkeslengulykke. I dag har han solgt alle sine eiendeler for å ha råd til å leve.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Ingen har noen som helst garanti for at de ikke havner i det samme uføret som meg, sier Martin.

Ved siden av inngangsdøra til den lille hytta henger et visittkort. På kortet står det «direktør Martin Andersen». Det er lite som minner om en direktørtilværelse når du går inn døra og kommer rett inn på kjøkkenet. I et hjørne står vedovnen. På kjøkkenbordet står en gammel radio fra 60-tallet.

- Dette er det jeg har igjen. Her bor jeg billig slik at jeg har råd til å leve. I løpet av de siste 12 årene har jeg bodd 11 forskjellige steder. Dette er et lite og trekkfullt krypinn, men husleia er lav, forteller Martin Andersen.

Konstruktiv debatt

Ulykken skjedde i 1989. Martin var på besøk hos noen bekjente og stanget hodet med voldsom kraft i ei lysekrone. Et og et halvt år seinere ble han påkjørt i bil, og har siden vært arbeidsufør. Årsaken er at en synsnerve er skadet, og at han derfor fort blir sliten og anstrengt av å jobbe. Belastningen er så stor at han hver kveld legger seg klokka 18.00.

- Jeg blir fort sliten. Jeg liker å ha noe å gjøre, derfor aktiviserer jeg meg best mulig når jeg er opplagt. Når klokka tipper rundt 18.00, har jeg ikke mer å gi, sier Martin.

Datamaskinen er det viktigste i Martins arbeidsdag. Etter at han ble ufør, har han brukt mye av sine krefter til å kjempe mot systemet. Han arkiverer alle dokumenter, og har flere ringpermen med korrespondanse med offentlige kontorer og etater.

Mistet alt

- Jeg synes det er viktig at man viser at man er ressurssterk, og at man har noe å tilføre i debatten. I begynnelsen tok jeg det tungt når jeg ikke fikk ordentlige svar fra politikere og departementer. I dag skjønner jeg at de svarer slik uansett, sier Martin.

Før ulykken greide Martin seg godt som selvstendig næringsdrivende. Han hadde en villa på Slemdal, og en sikker økonomi. Han hadde bare ikke planlagt at han skulle bli arbeidsufør.

- Jeg husker jeg sa at jeg ikke ville bli rik på å bli syk. Det var utenkelig. Jeg tegnet en forsikring på 500000 kroner. Det syntes jeg var utrolig mye penger, sier Martin.

Men da ulykken kom, fikk han erfare noe annet. Forsikringen dekket bare 100000 kroner. Hverdagen med uførepensjon strakk ikke til, men det tok flere år før Martin aksepterte at han var fattig.

- Å være tvunget til å gå på sosialkontoret var en barriere for meg. Jeg husker at jeg tok på meg hvit skjorte, slips og frakk og gikk av gårde. Det var en merkelig opplevelse. Ved siden av meg i skranken sto en annen person og brettet ut livet sitt.

Etter hvert måtte han begynne å selge unna eiendeler for å få regnskapet til å gå opp. I flere år har han kjørt med et månedlig underskudd. Bostandarden har gradvis gått ned.

- Jeg har solgt hus, tv, hyttetomt, pensjonsforsikring, vaskemaskin og spisestue. Datamaskinen har jeg beholdt. En periode bodde jeg i ei hytte i Nordmarka med utedo og 15 kilometer til nærmeste butikk, sier Martin.

Et av de budskapene han er mest interessert i å få fram er at forskning viser at fattigdom ikke lønner seg fordi det påfører samfunnet en rekke ekstrakostnader. Samtidig mener han at Statistisk sentralbyrå ikke legger levekostnadene til grunn i fattigdomsdebatten.

- SSB legger til grunn en fattigdomsdefinisjon som er 50 prosent av gjennomsnittsinntekten i Norge, rundt 67000 kroner. Beløpet dekker flere steder i Norge bare husleie og strøm. Hva mener man så at disse menneskene skal leve av? Skal de bo i pappesker og ha penger til mat, eller skal de bo i leilighet og ikke ha råd til noe på spisebordet? undrer Martin.

Flyttet til hytta

Han har tatt konsekvensene av de høye boutgiftene i sentrale strøk og flyttet til gårdshytta ved Hønefoss. På benken ligger utklipp fra Aftenposten med billige hus og leiligheter på Østlandet. - Jeg har kontaktet 20 kommuner på Østlandet for å få husbanklån til egen bolig uten å lykkes, men det er lov å drømme litt. Jeg er fortsatt utilpass med min egen situasjon, men jeg har innsett at jeg er fattig. Man må bare prøve å gjøre mest mulig ut av hverdagen.

VEDOVN: I løpet av de siste 12 årene har Martin Andersen bodd 11 forskjellige steder. Nå bor han i en liten gårdshytte utenfor Hønefoss. De siste årene har han bodd i en stall på Nesodden og i ei hytte i Nordmarka for å få lave nok kostnader til å leve.Foto: JON TERJE H. HANSEN
Hele Norges coronakart