KOMMENTARER

Krigen i Ukraina

Djevelen i ruinene

Djevelen ligger ikke bare i detaljene i den russiske tilbaketrekkings-ordren fra Kherson by. Han kan også ligge i ruinene.

HELTENE: Ukrainske soldater tar tilbake Kherson by. Nå har de russiske okkupantene beordret evakuering. Foto: REUTERS / NTB
HELTENE: Ukrainske soldater tar tilbake Kherson by. Nå har de russiske okkupantene beordret evakuering. Foto: REUTERS / NTB Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

En ny krigs-strategi kommer til syne i den russiske tilbaketrekkings-ordren fra byen Kherson. For første gang i denne åtte måneder lange krigen ser Putins generaler ut til å se virkeligheten i hvitøyet. Ordren om tilbaketrekking fra den eneste provinshovedstaden som Putins hær erobret i okkupasjonskrigens første uker, er uttrykk for en realisme som så langt har vært fraværende på russisk side i Putins katastrofale krig mot Ukraina.

32 GRAM: Norge og Storbritannia har kjøpt norskproduserte nanodroner på 32 gram til Ukraina. Video: Twitter / T / Raytheon. Reporter: Vegard Krüger. Vis mer

Den kommende ukrainske erobringen av Kherson by er en stor militær seier for ukrainerne. For helt fra begynnelsen av den russiske okkupasjonen av byen, den første uka i mars, har innbyggerne demonstrert sin motvilje mot okkupantene, ofte med livet som mulig innsats. De nesten 300 000 innbyggerne demonstrerte i gatene, de var med i organisert motstand og attentater, og veldig mange flyktet. Hvor mange som er tilbake etter at russerne nå sier at 70 000 skal være evakuert til russisk-kontrollerte områder, vet ingen.

Men på sikt kan den nye realistiske russiske strategien i Kherson by og i områdene vest for elva Dnipro, bli et problem for ukrainerne. Ukraina har hatt stor fordel av krigsherren Putins overmot, hans hybris. Putins krig har vært ført som om det var den svulstige krigspropagandaen, med dens løfter om storslåtte seire, som var virkeligheten. Det har ført til store russiske tap, som da Putins soldater ble tvunget tilbake fra hovedstaden Kyiv i vår, og som da de ble lurt i ei felle og tvunget tilbake fra Kharkiv fylke i september. Da rømte de i flokk og følge, og etterlot seg mengder med militært utstyr.

I Kherson står russerne i fare for å tape det man fortsatt tror er rundt 20 000 soldater, pluss mye utstyr, hvis man ikke forsøker å trekke dem ut i noe som likner på sluttet orden. Ukrainerne har i mange uker hatt framgang mot russerne, og har langt på vei ødelagt bruene over Dnipro, slik at det er vanskeligere for russerne å få med seg tyngre utstyr over elva, som er brei på denne strekningen.

Ukrainerne er imidlertid tilbakeholdne i sin jubel over at russerne trekker seg tilbake. President Volodymyr Zelenskyjs talsmann Mykhailo Podolyak sier torsdag at det ikke er noen grunn til å juble før det ukrainske flagget vaier i Kherson by, og han sier at byen etter alt å dømme er tungt minelagt, og kaller den derfor for «døds-byen». Dessuten har de mest ytterliggående i det russiske krigs-partiet, Jevgenij Prigozhin - også kjent som «Putins kokk» - som sponser og leder sin arme av leiesoldater, sagt at en av hans kommandanter vil bli i Kherson selv om den russiske hæren trekker seg ut. Dermed kan ukrainerne bli møtt av motiverte russiske elitesoldater som forsvarer en massivt minelagt by, og byr opp til urban nærkamp der de vil ha alle fordeler.

Det er én grunn til at ukrainerne er edrulige i sin jubel. En annen kan være at ukrainerne også observerer med et visst mismot at det russiske overmotet - den putinske hybris - er i ferd med å bli erstattet av en mer realistisk, og mindre propagandistisk og virkelighets-fornektende strategi på slagmarken. I så fall er det etter alt å dømme den nye russiske øverstkommanderende i Ukraina, general Sergej Surovikins, fortjeneste. Han fikk kommandoen i slutten av oktober, og det spekuleres i at han satte som forutsetning for å ta jobben at han kunne evakuere de isolerte styrkene på Dnipros vestlige bredder, hvis det skulle bli nødvendig.

Tilbaketrekkingen fra Kherson by, og fra Dnipros vestre bredd, er uansett ett stort nederlag for president Vladimir Putin. Selve forutsetningen for krigen, at mange av ukrainerne egentlig ville være russere, var den første hybris, og Putins største feil. Det førte til store tap av Russlands elitestyrker i krigens første uker, i kampene om Kyiv. Ordren om ikke å vike en tomme da ukrainerne i sitt overraskelsesangrep på Kharkiv fylke i september tok det tilbake, var en annen alvorlig hybris, og et nytt nederlag. «Annekteringen» av de fire fylkene Donetsk, Lugansk, Kherson, og Zaporizjzja i slutten av september, som Russland bare kontrollerer litt over halvparten av, var et tredje alvorlige tilfelle av putinsk hybris.

Det er liten tvil om at Ukraina vil ta Kherson by før vinteren før alvor setter inn. Men derfra blir det vanskeligere for Ukraina å vinne tilbake okkupert land. Putins hær graver seg nå ned i forsvarsstillinger, og bare få av de rundt 300 000 tvangs-rekrutterte russiske soldatene har kommet til Ukraina for å dø. Men den viktigste utfordringen for ukrainerne kan være at det er i ferd med å komme en ny realisme i den russiske krigføringen i Ukraina.

Krigen i Ukraina

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer