Dødsfordriv

Umiddelbart hørtes det litt grotesk ut da Jens Stoltenberg åpnet jazzfestivalen i Molde med å si at kultur ikke er tidsfordriv, men dødsfordriv.

Nå er det er ikke bare han som tar slike tanker inn over seg i sommerukene. Forleden handlet jeg på Vinmonopolet på Majorstua. Helt uoppfordet så ekspeditøren meg inn i øynene og sa: - Hvis du vil ha dyp innsikt i kunstens nødvendighet, så les «Mefisto» av Klaus Mann.

Jeg takket for rådet, betalte min enkle hvitvin og tenkte at kanskje denne valgkampen tross alt kan bli bedre enn fryktet.

  • Statsministerens poeng er polekspeditørens; kunsten og kulturen har ikke som formål å få tida til å gå, men det motsatte - å få livet, opplevelsen, erkjennelsen og tida til å komme.

En sterk opplevelse av nettopp dette hadde jeg i byen Santa Clara på Cuba. Der ligger revolusjonshelten Che Guevara begravet. Museet tilegnet ham inneholdt mange av Ches effekter, blant annet den berømte bereten med stjernen foran. Størst inntrykk på meg gjorde bøkene hans. Flekkete og skitne av livet i geriljaen lå de der, hans diktsamlinger og filosofiske verker. Kubansk propaganda kanskje, men det er ubestridt at Che var en lesende og diktende revolusjonær. En mann som levde store deler av livet med døden i hælene, brukte kunsten.

  • En mer fredsæl personlighet, den nå avdøde svenske forfatteren Göran Tunström, brukte aldri ordet dødsfordriv, men beskrev det mange ganger. I «Ventetid» fra 1993 skriver han: ... vi overlever ved å stoppe opp språket med en mengde «liksom» og «altså» og sparer enorme mengder energi - men så forsvinner også en livets essens. Det kompliserte forsvinner; og det kompliserte er en av kunstens oppgaver. Kunsten kaller våre fornemmelser tilbake til livet, tvinger oss i dialog med dem igjen.
  • Danske Klaus Rifbjerg kan også delta i statsministerens utforskning av kulturens rolle. Han sier det slik: - Kultur er ikke en sutteklut eller et gipsbind til avstivning av slappe lemmer. Kultur er bensin og ild i baken, en evne til ikke å kunne sitte stille, men hele tiden flytte på seg, å finne takten, ikke i det taktfaste, men i den store, ubestemmelige rytmikk som er våre felles vilkår.
  • Dersom Jens Stoltenberg mener alvor med kulturen som dødsfordriv, forplikter det i valgkampen. Det er dødsens alvor.
Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.