KOMMENTARER

Dømt til å mislykkes

De åtte partiene i Israels nye «lapskaus»-regjering hadde ett felles mål; å bli kvitt Benjamin Netanyahu. Stort annet er de ikke enige om.

TRIO I SPAGAT: Her setter palestineren Mansour Abbas (t.h.) navnet sitt på dokumentet som trolig gir Israel ny regjering. Han og de to partnerne, Yair Lapid (t.v.) og Naftali Bennett, har ikke mye til felles. Foto: AFP/ HO/ RAAM/NTB Scanpix
TRIO I SPAGAT: Her setter palestineren Mansour Abbas (t.h.) navnet sitt på dokumentet som trolig gir Israel ny regjering. Han og de to partnerne, Yair Lapid (t.v.) og Naftali Bennett, har ikke mye til felles. Foto: AFP/ HO/ RAAM/NTB Scanpix Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

Et ultranasjonalistisk høyreparti som vil annektere store deler av Vestbredden, et nesten like ultranasjonalistisk parti som vil flytte israelske palestinere til Vestbredden, et venstreparti som kan sammenliknes med SV og et konservativt palestinsk islamistparti. Dette utgjør halvparten av partiene som står bak den nye israelske regjeringen.

De åtte partiene har etter alt å dømme klart å bli kvitt sin for tida felles fiende, statsminister Benjamin Netanyahu. Men siste ord er ikke helt sagt. Den korrupsjonstiltalte statsministeren, Bibi som han kalles på folkemunne, leter febrilsk etter en avhopper blant det snaue flertallet som står bak den nye regjeringskoalisjonen. Skulle han klare det, blir det et femte valg i Israel på drøye to år.

Uansett er det lite trolig at den nye regjeringen klarer å holde sammen særlig lenge. For dette er motsetningenes regjering. Sjelden har verden sett en så sprikende regjeringskoalisjon.

De åtte partiene er enige om å bekjempe coronapandemien og vil trolig komme til en slags enighet når det gjelder andre helsespørsmål og utdanning. Men hva med den okkuperte Vestbredden, de steindaue fredsforhandlingene med Palestina og en nesten utopisk tostatsløsning?

Da Benjamin Netanyahu ikke klarte å stable sammen en regjering, gikk oppdraget for en måned siden til Yair Lapid, lederen for sentrum-høyrepartiet Yesh Atid (Det finns ei framtid). En time før fristen hans gikk ut onsdag kveld, var den israelske lapskausretten i boks.

Lapid skal dele statsministerposten med Naftali Bennett, lederen for det ultranasjonalistiske partiet Yamina. Yamina har bare fem prosent av setene i nasjonalforsamlingen. Bennett, som synes Netanyahu har vært en sinke når det gjelder nye jødiske bosettinger på den israelsk-okkuperte Vestbredden, skal etter planen være statsminister i to år, for deretter å bli visestatsminister og justisminister. Lapid blir først visestatsminister og utenriksminister i to år og deretter statsminister i to nye. Det var den samme ordningen Benjamin Netanyahu og hans Likud-parti hadde med Benny Gantz, lederen for partiet Blått og hvitt. Men den koalisjonen holdt ikke så lenge at Gantz kunne tre inn i statsministerrollen. Om ikke det skjer et under, vil Lapid lide samme skjebne.

For hvordan skal det gå når den nye regjeringen skal ta tak i sakene som virkelig splitter? Da hjelper det nok lite at Yair Lapid twitrer at «denne regjeringen vil jobbe for alle Israels borgere».

Benny Gantz, som var forsvarssjef under Gaza-krigen i 2014, fortsetter som forsvarsminister og opprettholder derfor en viss kontinuitet etter Netanayhus trolige fall. Avigdor Lieberman som vil «bytte» palestinske israelere i Galilea mot jødiske bosettere på Vestbredden, blir finansminister. Han leder nasjonalistpartiet Yisrael Beiteinu (Israel er vårt hjem).

Det eneste av de åtte koalisjonspartiene som trolig ikke får plass i regjeringen er Ra’am (Den forente arabiske lista), ledet av palestineren Mansour Abbas. Dette er et islamistisk parti som har mye av tankegodset til Det muslimske brorskap, men som er mer opptatt av sosioøkonomiske spørsmål enn Israel-Palestina-konflikten. Abbas har svært mye av sin støtte blant beduinene i Negevørkenen i det sørlige Israel og gikk blant annet til valg på å forbedre deres kår. Det får han trolig til, for i hestehandelen som forgikk før den nye regjeringskoalisjonen var klar, fikk Ra’am løfter om milliarder av kroner til å utbedre infrastrukturen i de palestinske byene og landsbyene.

Ikke akkurat det Avigdor Lieberman hadde ønsket. Men som finansminister sitter han på pengesekken. Så vi får se hva som skjer. Uansett har Abbas skrevet historie ved å lede et arabisk parti som er en del av en regjeringskoalisjon. Hans valg er også oppsiktsvekkende tatt i betraktning av at flere israelske byer med blandet jødisk og palestinsk befolkning var i en borgerkrigsliknende tilstand under Gaza-krigen i mai.

Hva som nå skjer med Netanyahu, mannen som hittil har vært en mester i den politiske overlevingens kunst, er usikkert. Hans første slag står mandag, når nasjonalforsamlingen Knesset skal ta stilling til om den nåværende lederen, Yariv Levin fra Likud, skal fortsette. Trolig mister han jobben, men gjør han ikke det, kan Netanyahu hale ut tida, slik at det ikke blir avstemning om godkjennelse av den nye regjeringen i neste uke.

Og så får vi se om Bibi klarer å sikre seg en avhopper som kan forlenge hans politiske karriere. Følg med, følg med.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer