KOMMENTARER

Kinofilmens fremtid:

Dør kinoene nå?

Coronakrisen gjør at stadig flere av oss forventer å få ferske filmer servert hjemme i sofaen. Kanskje vil ikke det snart ikke lenger være en hverdagslig erfaring å gå på kino.

FRA LYKKELIGERE TIDER: Colosseum kino og de andre kinoene i Oslo har vært stengt siden 6. november. Nå frykter bransjen for fremtiden. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
FRA LYKKELIGERE TIDER: Colosseum kino og de andre kinoene i Oslo har vært stengt siden 6. november. Nå frykter bransjen for fremtiden. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Tøffere tider er alltid tøffere for noen enn for andre. Blant dem som kjenner coronakrisen mest akutt er kinoene. De lever i et økonomisk limbo sammen med teatrene, utestedene, konsertscenene, alle steder der folk samles for å stå eller sitte tett og ta inn enn felles opplevelse. Men for kinoene har krisen en tilleggsdimensjon: Det de tilbyr, anledningen til å se en helaftens film, kan også fås andre steder. Nærmere bestemt i sofakroken hjemme, mens du skravler med familien og sjekker Facebook.

Allerede før coronaviruset spente ben for kulturlivet var bransjen i en bråkete overgangsfase, der spørsmålet om hvordan kinoene skulle forholde seg til konkurransen fra de voksende strømmetjenestene på ingen måte var avklart. Men nå, mens kinoene enten er stengt eller opererer med sterkt begrenset kapasitet, har stadig flere av de internasjonale studioene valgt å la sine filmer gå rett på strømming. Mens publikum venner seg til å få påkostede familiefilmer som «Soul» og «Mulan» rett i fanget, strever kinoene med å holde dørene åpne.

I andre land har flere kinokjeder gått konkurs. Det har pågått en langvarig dragkamp mellom kinoene og de store filmstudioene. På den ene siden roper kinoene om at de trenger store kinopremierer, stjernespekkede blockbusterne av typen som trekker folk i alle aldrer og av alle bakgrunner, for ikke å gå med ødeleggende underskudd.

På den andre siden står filmstudioene, som de siste åra i stor grad har livnært seg med nettopp slike filmer, dyre gigaproduksjoner som trenger å gå så det suser på kino over hele verden for å tjene inn budsjettene sine. Etter at Christopher Nolans «Tenet» gikk ut som en prøveballong denne sommeren, uten å bli den publikumsmagneten mange håpet på, er alle andre storfilmer satt på vent. Sci-fi-eposet «Dune» og James Bond-filmen «No Time to Die» er utsatt på ubestemt tid, trolig til en gang til neste år. Det kan være for seint for mange av visningsstedene.

Peter Debruge i filmtidsskriftet Variety mener at det kommer til å bli avgjørende om studioene våger å kjøre ut storfilmene sine før verden er tilstrekkelig vaksinert, og dermed gå på noen kortsiktige tap, for å redde en bransje som de er avhengig av i det lange løp for å tjene penger. Men torsdag kveld kom et signal om det motsatte: Giganten Warner Bros. erklærte at alle studioets filmer i 2021, inkludert den stjernespekkede «Dune», kommer til å være tilgjengelig for strømming samme dag som de får premiere på kino. Det er en hard ørefik for kinoene, som trenger å tilby noe etterlengtet og eksklusivt for å få det nervøse corona-publikummet til å løse billett.

For det er kinobesøket som felles kulturell erfaring som står på spill. Akkurat nå skal du lete lenge etter noen på innsida som våger å komme med sikre spådommer om hvordan framtida ser ut. Men det er spekulasjoner om det å gå på kino kan bli en sjeldnere og mer eksklusiv opplevelse, som først og fremst vil være tilgjengelig i de store byene og som vi koste mer penger enn i dag. Å se vakre kinobilder slik filmskaperne ønsket, med store linjer og uttrykksfulle ansikter som tegnes opp over veldige lerreter, vil kanskje bli mindre dagligdags.

Norske kinoer er enten kommunale eller eid av ganske robuste private eiere, og får også coronahjelp fra staten. Risikoen for konkurs er ikke like overhengende for dem. Men også i Norge er situasjonen uforutsigbar. Når kinoene i Oslo har vært lukketsiden 6. november, og kinoene i Bergen kjører på minimal kapasitet, preger det også tilbudeti hele landet, fordi ingen vil sende ut viktige filmer uten at de store byene kan være med og drive besøkstallet oppover. Premierer blir avlyst og flyttet på kort varsel. Dårligere økonomi og svakere bånd til publikum er blant følgene.

Nå setter mange sin lit til «Den største forbrytelsen», det historiske dramaet som er basert på Marte Michelets bok om skjebnen til en norsk, jødisk familie under 2. verdenskrig, og frontet av Jakob Oftebro. Filmen er satt opp som premierefilm 1. juledag. Men det store spørsmålstegnet er om Oslos kinoer får lov å være åpne i romjula – eller om årets norske storsatsing må prøve å bli en suksess uten drahjelp fra hovedstaden. Det skal holde hardt.

Tegn til forsiktig optimisme kan anes. I coronastengte Oslo har forestillingene på drive-in-kino på Tryvann vært populære, særlig de som har vist de store julefilmene. Det kan absolutt sees på et tegn på folk har et sterkt ønske om å komme seg ut av huset og oppleve noe sammen. Og at de kommer til å ønske det samme når verden blir litt mer normal igjen.

Men alle er på det rene med at helt normalt blir det nok ikke. I den nye verden vil mange kinoer ha forsvunnet. I mange land har det såkalte strømmevinduet, tiden mellom filmenes kinopremiere og dagen da de kan strømmes, blitt drastisk mindre, i nye avtaler som er inngått for å sikre bransjens overlevelse. Kanskje blir kombinasjonen kino og popkorn noe vi unner oss sjeldnere. Kanskje kommer vi da til å spise den poppede maisen med større andakt, og lengte litt tilbake til en enklere tid.

(Kommentaren sto på trykk i Dagbladets papirutgave 4. desember 2020, men er blitt redigert noe for å inkludere nyheten om premierene til Warner Bros. i 2021, som kom etter at papiravisa hadde gått i trykken).

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer