Syk skinasjon

Dramatisk forandring

Therese Johaugs nye suksess viser vei ut av sjokkrapportene om forstyrret spiseadferd i langrenn.

STADIG STERKERE: Det er den økte kraften som har gjort Therese Johaug så suveren både i fristil og klassisk de siste åra. Nå har hun mer kraft i takene og drar fra konkurrentene i staking i de lette partiene. Det er sunt tegn for unge langrennstalenter. FOTO: Bjørn Langsem / Dagbladet
STADIG STERKERE: Det er den økte kraften som har gjort Therese Johaug så suveren både i fristil og klassisk de siste åra. Nå har hun mer kraft i takene og drar fra konkurrentene i staking i de lette partiene. Det er sunt tegn for unge langrennstalenter. FOTO: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

MENS flere av konkurrentene sliter for å bli like lette som Therese Johaug i de hardeste motbakkene, er historien bak Thereses suksess de siste åra ikke lenger så tett knyttet til lav vekt:

  • Nå vinner verdens suverent beste kvinnelige skiløper fordi hun er sterkere enn de andre og går så teknisk effektivt på ski.

Det er en dramatisk forandring konkurrentene ikke helt har tatt inn over seg.

Og det har gitt flere av dem vonde opplevelser.

DET gikk jo helt galt med mat da Frida Karlsson for et par år siden startet jakten på å hente inn Therese. Tent av den raske suksessen som junior i Seefeld-VM, misset denne ekstremt talentfulle svensken balansen mellom trening, ernæring og hvile i hverdagen.

Det endte med beskjed fra trenerne et drøyt halvår seinere om at hun ikke fikk konkurrere mer. Sveriges nye yndling måtte ha nødhjelp for å ta vare på seg selv:

- Man er så inne i en boble og er fullt innstilt på å konkurrere. Det blir en smell når alt fokuset endres da jeg fikk startnekt. Jeg var kjempetrøtt og sliten, fortalte hun seinere til Dagbladets langrennsreporter Øyvind Godø:

- Alt ble et hinder. Å våkne var slitsomt. Å stå opp var slitsomt. Det kom til et punkt hvor jeg måtte gjøre noe, sa Frida.

- Hva gjorde du da?

- Jeg måtte anvende drivkraften til nytt fokus, få balanse i kroppen og investere i framtida. Jeg lærte sykt mye av hele situasjonen. Det er i motgang man blir mentalt sterkere. Det var en stor utfordring. Jeg tar med meg mye fra forrige sesong, understreket hun for ett år siden.

Etter Dagbladets avsløringer av omfanget av forstyrret spiseadferd på norske skigymnas, er det hele skimiljøet som må bruke denne nye kunnskapen for å få til de endringene som er nødvendig for å ta vare på hverandre.

DETTE er en utfordring for hele dagens norske utholdenhetsidrett. Sett i perspektiv er det ikke overraskende at problemet med forstyrret spiseadferd er ekstra stort her.

Langrenn er jo ikke i noen særstilling. Kravene i den ekstreme utholdenhetsidrettene har alltid dratt til seg perfeksjonistene. De som er harde nok med seg selv til å gjennomføre de tøffeste treningsregimene. Går slike svært systematiske utøvere feil underveis, er sjansene større for at de likevel fortsetter i en destruktiv retning.

Dagbladets reportasjeserie har vist at det kan gi de vondeste personlige historiene.

DERFOR var det overraskende korttenkt av toppidrettssjef Tore Øvrebø å forklare at dette er er et problem som norsk idrett har vokst seg ut av:

- Du føler at dette er snøen som falt i fjor, spurte NRKs Fredrik Solvang på NRK Debatten for halvannen uke siden da debatten ennå gjaldt de rystende detaljene fra 1980-tallet.

- Ja, langt på vei, svarte toppidrettssjef Øvrebø og fortalte optimistisk om økt kompetanse i idretten om dette spørsmålet.

Men det var et fullstendig upassende svar fra idrettsledelsen.

De nye avsløringene om lav BMI og dårlige selvbilder hos alt for mange unge jenter på skigymnas Norge rundt, viser at situasjonen nå er minst like dyster som under den ferske suksessen for norsk kvinnelangrenn på 1980-tallet.

DEN forståelsen må prege sportens jobb for å redde flest mulig av sine egne. Unødvendig debatt om enkelttall er en blindvei. Her er det uansett fakta og fortellinger nok til å skjønne at dette alvoret gjelder skiløpere rundt oss her og nå

For selv fantastiske Frida Karlsson sliter fortsatt. Siden missen etter Seefeld-VM er det blitt flere pauser på grunn av trøbbel og skader etter en ublansert treningshverdag. Seinest for et par uker siden måtte Therese Johaug selv berolige svenske skifans om at dette var problemer Frida ville greie å løse:

- Det er bare du selv som vet hva du har gjort og hva som er ligger bak beslutningene dine, sa Therese om kritikken mot Frida Karlssons manglende stabilitet i treninga.

NOE av løsningen ligger i det å forstå hvorfor Therese Johaug er blitt så suveren etter at hun kom tilbake til sporten. Altså at langrenn har så ulike fysiske krav med seg, at det er null å hente for en sunn ung skiløper ved å dra ned vekta dramatisk.

Det var under 10km klassisk i verdensmesterskapet i Seefeld i 2019 at Frida Karlsson gikk så fort at hun seinere nesten mistet seg selv. Avstanden fram til storfavoritten Therese var bare på 12 små sekunder, og den forskjellen presset den norske veteranen fram i de letteste partiene i løypa:

  • På ett eneste renn stoppet egentlig debatten om at vevre Johaug var umulig å slå fordi hun fløy de verste motbakkene så mye lettere enn alle andre.

Det var ikke sant. Sveriges Frida Karlson og Ebba Andersson var allerede da like sterke som Therese i dette aller røffeste terrenget.

DEN avgjørende forskjellen mellom verdens beste skijenter kom i vanskelige overgangene og på flatene. Der var Therese teknisk best i staking og hadde trent opp en styrke og stødighet som ingen av konkurrentene kunne matche. Det gjør hun klart best både i klassisk og fristil.

Altså på mange måter slik venninnen Marit Bjørgen i år etter år hentet inn sine største seire. Det er denne nye overlegne styrken som har gjort at de to unge svenskene aldri har klart å hente inn Johaug.

Egentlig har hun staket og skøytet mer og mer fra dem. Og den forskjellen kan like gjerne fortsette denne vinteren.

THERESE JOHAUG vil aldri få Bjørgens hurtighet. Til det er den naturlige kroppstypen deres for ulik. Men begge har utnyttet maksimalt det de er skapt med.

Akkurat det er det tryggeste utgangspunktet for en lang og god karriere som skiløper. Underveis måtte også Therese jobbe for å få riktig balanse mellom trening og ernæring, men i hennes beste år har den utfordringen forsvunnet.

Da har hun lett etter de detaljene i toppidretten som kommer uten helserisiko. Som teknisk terping og en råsterk kropp bygd opp med en nøye avveiet styrketrening.

er det langrennssporten som må endre seg. De tallene som er blitt publisert her i Dagbladet er for umenneskelige til at sporten bare fortsetter som før. Ingen idrettsfamilie tåler at nær en tredjedel av de unge kvinnelige talentene har et forvirret forhold til mat og egen kropp uten å gjøre sitt ytterste for å hjelpe flest mulige av disse utøverne.

Og både nasjonalt og internasjonalt er denne sporten godt rustet til å oppnå mye.

HER hjemme har endringen startet bra de siste ukene. Stadig tydeligere sier sentrale skiledere at de vil gjøre det som er nødvendig for å minske problemet. Det er selvsagt i en sport som er fullstendig avhengig av et troverdig frivillig arbeid lokalt. Ingen vil drifte en syk skisport.

Utfordringen er å finne ut hva som skal forandres. Der disse avsløringene utvilsomt gjør det lettere å snakke om spisevanskene, er de praktiske endringene ikke like åpenbare. Dette er en svært sammensatt helseutfordring.

tross av oppmerksomheten rundt Monsterbakken i Tour de Ski, er jo ikke løypeprofilene hardere enn tidligere. Med få unntak går de fleste lokale og nasjonale rennene heller i lettere terreng med et utstyr som er blitt utviklet for større fart.

Debatten må også omfatte en økt nedre BMI-grense og internasjonale helseattester. Det siste er imidlertid en juridisk utfordring, og kommer med en vanskelig diskusjon om retten til å beskytte informasjon om egen helse.

En våken helsetjeneste for flere enn representasjonsløperne dekker dette behovet best. De siste vintrene er det jo disse samvittighetsfulle helsearbeiderne som har hjulpet både svenske og norske stjerner.

UANSETT er sjansene gode for at effektive norske tiltak vil endre hele sporten. Den globale langrennsfamilien er liten med en troverdig internasjonal ledelse med tett kontakt til hverdagsidretten.

Etter å ha fulgt mange av møtene til disse internasjonale lederne det siste tiåret, er jeg trygg på at Dagbladets avsløringer også vil påvirke dem. Langrenn er mest av alt en mosjonsaktivitet der presset på resultater egentlig er svært lavt.

Den farlige prestisjen er i praksis begrenset til Russland og Norge. Hos naboen har vi sett hvilke ødeleggelser den kan gi. Nå er det våre egne vonde avsløringer som krever forandring.

Og de er nødt til å komme.

I 2020 fikk Dagbladet et anonymt brev om påståtte, utbredte problemer med forstyrret spiseatferd på topplan og nedover klassene i norsk langrenn. Flere i miljøet snakket løst om det samme. Men det var bare påstander og enkelt­historier. Ingen hadde forsket på feltet på 16 år.

Var det virkelig så ille? Vi ville undersøke. I nesten et år har Dagbladet, ved hjelp av nye journalistiske metoder og gjennom hundrevis av menneskemøter, undersøkt omfanget av forstyrret spiseatferd og spise­forstyrrelser i vår nasjonalsport langrenn – og skiskyting.

Vi har foretatt røntgen­målinger, hormon­tester og omfattende, validerte psykologiske tester i jakten på dokumentasjon. Vi har også undersøkt langtids­virkningene av flere års ernærings­underskudd blant utøverne. Dagbladet har i tillegg brukt spesiell teknologi og analyse av store mengder data i søket etter svar. Det vi fant, bekreftet ikke bare ryktene. Det var mye verre.

Funnene er dystre, mener eksperter. I de neste ukene og månedene skal vi fortelle en helt ukjent historie om den norske nasjonal­idretten – og dokumentere den.

Les alle sakene her

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer