KOMMENTARER

Anette Trettebergstuen

Dramatisk utvikling

Kan inhabilitet føre til straff? Og er det en sak for Riksretten? Det er ukjent juridisk grunn Økokrim er ute på i inhabilitetssaken til Anette Trettebergstuen (Ap). Og det er et drama i utvikling.

NY, JURIDISK MARK: Anette Trettebergstuen etterforskes nå av Økokrim. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
NY, JURIDISK MARK: Anette Trettebergstuen etterforskes nå av Økokrim. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Tretteberg-gate oppsto på selveste St. Hansaften i fjor. Kulturministeren gikk på dagen etter at det ble kjent at hun hadde vært med på å utnevne venner til betalte verv i kultursektoren. Saken avdekket lav kunnskap til habilitetsregler både hos statsråden selv og i sektoren for øvrig.

Det viktigste politiske resultatet av saken er hittil selve avgangen til statsråden. Hun innrømmet de åpenbare bruddene og tok konsekvensen ved å gå. Dermed sparte hun både seg selv og regjeringen for seigpining. Saken er likevel ikke avsluttet politisk. Den ligger fortsatt til behandling i kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Underveis har spørsmålet om saken kvalifiserer for riksrettstiltale mot Trettebergstuen oppstått. Stortingets konstitusjonelle avdeling ble bedt om råd da jusprofessor Eirik Holmøyvik i et brev ba kontrollkomiteen vurdere om den avgåtte statsråden skulle settes under etterforskning. Alternativene var å iverksette Stortingets egen ansvarskommisjon, som har etterforskningskompetanse i riksrettssaker, eller å sende den over til ordinært politi.

Rådet fra den konstitusjonelle avdelingen var at dette var en ordinær politisak. Den mener at brudd på habilitetsregler er noe mange kan gjøre og ikke utpreget for statsråder. Dette er omstridt blant jurister, fordi mange mener det er stor forskjell på at en statsråd begår denne type tjenestefeil og hva en vanlig departementalt ansatt gjør.

Stortinget valgte likevel i første omgang å sende saken over til politiet og slik har den havnet på Økokrims bord. Dette har så langt vært et prosedyrespørsmål og har ingenting å gjøre med om Trettebergstuen har gjort noe straffbart. Selv sier hun at hun ikke har gjort noe galt, men det at Økokrim faktisk velger å etterforske saken er en dramatisk utvikling.

Å etterforske og eventuelt straffe enkeltpersoner for habilitetsbrudd er ikke dagligdags i det norske juridiske systemet. Vanligvis blir vedtak det knyttes habilitetsinnsigelser mot, behandlet på nytt og ferdig med det. Å være inhabil er i seg selv ikke kritikkverdig. Det vil de fleste av oss være i en eller annen situasjon. Det alvorlige er når den inhabile ikke fratrer og venner eller familie begunstiges. Slike forhold er det vi ofte kategoriserer som saker de holder på med i «land vi ikke sammenligner oss med».

Derfor er etterforskningen til Økokrim viktig. Trettebergstuen skal behandles rettferdig, men etterforskningen er i seg selv et signal om at denne type tjenestefeil ikke kan passere upåaktet. Derfor er istanken mot Trettebergstuent tydelig tale fra Økokrim-sjef Pål Lønseth, selv om han ellers ikke vil si mye om saken.

Det er sjelden politikk blir strafferett og enda sjeldnere at det ender med riksrettstiltale. Dette er fortsatt en mulighet, dersom Stortinget til slutt kommer til at de ikke vil lytte til rådet fra stortingsbyråkratene. Nettopp fordi statsrådene er ansvarlige overfor Stortinget (som følge av riksrettssaken i 1884), har sakene løst seg på annet vis. Det nærmer seg 100 år siden forrige riksrettssak. Da ble statsminister Abraham Berge til slutt frifunnet etter en møysommelig prosess. I USA er riksrettsvåpenet derimot noe republikanere og demokrater stadig plager hverandre med, men der har de ikke parlamentarisme og politikken er mer polarisert.

Siden saken mot Abraham Berge er prosessreglene endret og Riksretten redusert til 11 medlemmer, mens den før involverte hele Høyesterett og det daværende Lagtinget. Det er sider ved saken til Trettebergstuen som gjør at den kan egne seg for at riksrettsapparatet settes i verk. Spørsmålet er likevel om bruddene handler om brudd på konstitusjonelle plikter, som det heter i Grunnloven paragraf 86, men det er også et spørsmål om habilitetsbruddene er så grove at de fortjener et slikt etterspill. Mens kontroll- og konstitusjonskomiteen tygger på dette, får Økokrim gjøre sine egne vurderinger. Og den viktigste vurderingen har de allerede gjort: tjenesteforsømmelsen har en så alvorlig karakter at den må etterforskes.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn