KOMMENTARER

Massemord i Texas

Drepende våpenkultur

Korrupte politikere, en dødelig våpenkultur og sosial uro har gjort denne våren til en av de blodigste i USAs nyere historie. Hvorfor tar det aldri slutt?

PARADEGREN: Joe Biden reagerer på enda et massedrap i USA. Det er ikke første og trolig ikke siste gang denne våren at presiden snakker om å miste et barn. Men klarer han å endre våpenlovgivningen? Foto: Kevin Lamarque / Reuters
PARADEGREN: Joe Biden reagerer på enda et massedrap i USA. Det er ikke første og trolig ikke siste gang denne våren at presiden snakker om å miste et barn. Men klarer han å endre våpenlovgivningen? Foto: Kevin Lamarque / Reuters Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Bare i løpet av de ti siste dagene har det vært tre hendelser med masseskyting i USA. I Buffalo i New York drepte en 18 år gammel høyreekstremist ti afroamerikanere i et supermarked. I Laguna Woods i California drepte en 68 år gammel mann en person og såret mange flere i en kirke. Og nå, på tirsdag, det tragiske angrepet på en barneskole i Texas, hvor en 18-åring drepte 19 barn og tre voksne og såret flere før han selv ble drept av politiet.

Masseskyting skjer også i andre land, som Norge smertelig har fått erfare. Men i USA skjer det ukentlig. Hittil i år har det vært 222 masseskytinger. Ja, du leste riktig, 222. Og året er bare 114 dager gammelt. Definisjonen av masseskyting er omdiskutert, men den vanligste er hendelser der fire eller flere personer blir såret eller drept.

PATETISK: Basketballtrener for Golden State Warriors Steve Kerr sa tydelig ifra om hva han mente om skoleskytingen i Texas under en pressekonferanse natt til onsdag norsk tid. Video: Instagram/Warriors Vis mer

Pandemien får noe av skylda for den blodige våren. Nedstengning og isolasjon har rammet særlig unge hardt. Politisk og sosial uro i USA de siste åra, polarisering og hardere fronter, er også en forklaring. Mangelfull psykiatrisk helsehjelp en tredje årsak. Men til syvende og sist må politikerne, som det siste døgnet har sagt de er i sjokk over det som skjedde, ta mye av ansvaret for at USA flommer over av massedrapsvåpen som ustabile personer lett kan få tak i. Det gjelder også demokrater, men republikanere har dessuten bidratt til en syk forherligelse av våpenbruk, hvor kandidater til Kongressen stiller i valgkampannonser med automatvåpen på hofta som om det er en filmplakat for en billig actionfilm.

De mange angrepene på skoler de siste åra, har gjort inntrykk. Men ikke slik man ville tro normale anstendige politikere ville reagere. I stedet for å stramme inn våpenlovgivningen, har republikanere foreslått å utstyre lærere med våpen så de kan forsvare barna. På mange skoler har man dessuten innført faste øvelser, hvor barna lærer hva de skal gjøre hvis det kommer en drapsmann som skyter etter dem.

Og som det alltid heter: Våpen dreper ikke mennesker, mennesker dreper mennesker.

Våpenlovgivningen er snarere blitt mer liberal i mange delstater, og guvernøren i Texas, hvor de hjerteskjærende barnedrapene fant sted, tvitret i fjor til sine medborgere da han så at delstaten var nummer to på listen over nye våpenkjøp: «Nå ble jeg flau. La oss få opp farten, texanere!» Guvernøren bidro til å få opp tempoet ved å gjøre det enda lettere for yngre mennesker å skaffe seg våpen.

Det er mulig at den mektige våpenlobbyen, National Rifle Association, ikke trenger å bestikke folk som guvernør Greg Abbott, men NRA gjør det likevel. Det vil si, det kalles selvfølgelig ikke bestikkelser, men donasjoner; akkurat slik tobakkslobbyen i sin tid donerte penger til politikere som hevdet at røyking slett ikke var så farlig som forskning skulle ha det til. Til gjengjeld må NRA-politikerne fortsette å kjempe for 2nd amendment og en liberal våpenlovgivning, men de må også promotere våpenbruk som en amerikansk kjerneverdi og selvfølgelig helt nødvendig i forsvar mot gærne våpenbrukere. Tro ikke at de slipper unna med mumling. NRA rangerer dem jevnlig.

I presidentvalget 2016 satte NRA ny rekord i pengebruk i en valgkamp. De brukte over 620 millioner kroner på å få Donald Trump valgt.

Noen delstater har begrensninger, som for eksempel forbud mot å bære våpen synlig. Men slike innskrenkninger kan det snart bli slutt på. Det er ventet at den ultrakonservative Supreme Court vil vedta at det er grunnlovsstridig å forby synlige våpen. Det er den samme domstolen som åpner for å innskrenke og forby selvbestemt abort. Kristne dobbeltmoralister har alltid hatt en tendens til å bry seg mer om livet før fødselen enn etter.

På fredag starter årsmøtet i NRA. Det er vanligvis en fest for republikanske våpenelskere, og det er ingen grunn til å tro ukas masseskyting legger en demper på stemningen når folk som Donald Trump og Ted Cruz går på scenen. Republikanere var raskt ute og advarte mot å misbruke masseskytingen til å stramme inn våpenlovgivningen. Og en Texas-senator mener altså at det er mye lurere å trene opp lærere til å drepe.

Norske lærere klager ofte over at de blir pålagt oppgaver som strengt tatt ikke har noe med undervisning å gjøre, men urban geriljatrening slipper de i hvert fall.

Som så ofte er det Joe Biden og demokratene som får raseriet mot seg. Våpenlovreformistene har for lengst gitt opp republikanerne, men slutter aldri å bli skuffet over demokratene som aldri kommer lenger enn å kondolere. Barack Obama klarte det selv ikke etter angrepet på barneskolen Sandy Hook, hvor 20 små barn mellom seks og sju år ble drept, og som virkelig opprørte USA. Biden kommer ingen vei han heller. Det ville i hvert fall overraske mange om den aldrende presidenten plutselig skulle vise litt handlekraft.

Bidens andre fomlende respons på massedrap på ei uke, minnet nok også amerikanerne om at hans faste tale om sorg, basert på hans egen familietragedie, begynner å bli slitt. De vil ha handling, ikke flere ord. Men det forteller dessverre om en forferdelig vår i USA når presidentens paradegren er å snakke om å miste et barn.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer