KOMMENTARER

Dårlig stemning i Ap

Drømmen ble til mareritt

Nå blåser det nordavind fra alle kanter av landet.

HARDT VÆR: Jonas Gahr Støre har hatt en tøff start som statsminister. Små og store kriser har stått i kø, flere av dem selvforskyldt. Foto: Nina Hansen / DAGBLADET
HARDT VÆR: Jonas Gahr Støre har hatt en tøff start som statsminister. Små og store kriser har stått i kø, flere av dem selvforskyldt. Foto: Nina Hansen / DAGBLADET Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Jonas Gahr Støre har hatt en mildt sagt trøblete start som statsminister. Små og store kriser har stått i kø siden valgnatta, de fleste av dem selvforskyldt; det er bråk i Ap igjen, og fortsatt er han ikke i nærheten av å lykkes med høstens viktigste oppgave, å få vedtatt et statsbudsjett.

Det begynte illevarslende med et politisk havari. Etter bare noen dager var det over for det rødgrønne alternativet Støre hadde gått til valg på. Med ett var det helt åpenbart at avstanden mellom SV på den ene side og Ap og Sp på den andre, var uoverkommelig, noe rødgrønne velgere måtte unnskyldes for ikke å ha fått med seg. Plan B viste seg å være en konturløs sentrumsplattform som på sentrale punkter ikke skilte seg nevneverdig fra politikken Ap og Sp hadde hamret løs på i åtte år. Inntrykket ble bekreftet i tilleggsproposisjonen, som ikke fikk plass til å reversere en rekke usosiale og symboltunge kutt som de to partiene hadde lovet å rette opp.

Den ufølsomme forsømmelsen skulle de raskt komme til å angre. Innimellom galopperende strømpriser, økende coronasmitte og et helsevesen på sammenbruddets rand, brygget det opp til en tillitskrise på Stortinget. Eva Kristin Hansen (Ap) hadde lenge vært tiltenkt som ny stortingspresident. Så opplagt var valget at partikontoret ikke brydde seg med å spørre henne om pendlerboligen, et forhold som bare et halvt år tidligere hadde ført til at Kjell Ingolf Ropstad måtte gå av som partileder og statsråd. Det burde falt dem inn når Hansens viktigste jobb var å rydde opp i rotet.

Støre hadde først tillit til Hansen, så hadde han det etterhvert ikke. Slik må det være i politikken, men det fremsto som om verken Støre eller deler av partiet forsto alvoret og trodde det ville blåse over. I kjølvannet av debatten rundt Stortingets mange privilegier, kunne Dagbladet avsløre at stortingsrepresentantene er godt forsynt med feriepenger selv; ja, dobbelt opp. Skuffelsen over manglende prioritering av feriepenger til arbeidsledige, vokste til harnisk etter avsløringen av politikernes egne goder. Var det ikke nettopp dette regjeringen hadde gått til valg på? Nå skulle det være vanlige folks tur, ikke mer til dem som har mest fra før?

LO-ledelsen rykket ut og krevde at feriepengene skulle inn i budsjettet igjen. Støres gamle nemesis, Trond Giske, dukket opp i NRK Debatten og refset eget parti både for feriepenger og kutt i uføres fribeløp, mens partiets utsendte sto forsvarsløs tilbake. Regjeringen kunne selv ha tatt æren for en synlig kursendring. I stedet tvinges den til en æreløs retrett.

En ny stortingspresident er på plass. Det kunne i hvert fall vært forsøkt å spinne valget av Masud Gharanhkhani til en positiv historie; Norges andre stortingspresident med minoritetsbakgrunn, en stigende stjerne i Ap. I stedet er det etterlatte inntrykket at Støre jobbet seg nedover lista; flere skal ha sagt nei, og den vrakete visepresidenten, Sverre Myrli, er rasende og mener seg utsatt for et maktspill der gamle historier ble trukket frem for å sverte ham. Heller ikke Eva Kristin Hansen vil gå i stillhet. Hun føler seg avsatt uten at det er bevist at hun gjorde noe galt, kanskje en strategi hun har plukket opp på hybelen i Trondheim. Den kommer hun ingen vei med i en sak som handler om tillit, men reaksjonene vitner om stridsøksene ikke er dypt begravd i Ap.

Støre trenger sårt en gladnyhet. Ikke minst må han få budsjettet i havn uten flere kriser. Men også her roter Ap det til for seg selv, ved å opptre unødig arrogant, sette korte frister og klage på fremdriften. Audun Lysbakken ble provosert da regjeringen etter kort tid ville løfte forhandlingene opp til de parlamentariske lederne. I forhandlinger hvor partene står langt fra hverandre, er det ikke nødvendig å bidra til dårlig stemning.

Hvorfor slipper Sp så billig unna kritikken, spør noen. Trygve Slagsvold Vedum er jo attpåtil finansminister. Men det er Støre som er sjefen, og det er Ap som fortsatt er arbeiderpartiet med de forventningene som følger, og som han selv har vært med på å skape. Velgernes tilgivelse er ofte stor og hukommelsen kort, men det haster for Støre å gjøre et bedre førsteinntrykk.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer