Drømmen om å bli berømt

Hvem har ikke i sin barndom latt seg imponere av historien om Florence Nightingale eller Marco Polo - i form av bejublende biografier for barn? Denne typen bøker lever fortsatt, men blir stadig oftere supplert av nyskrevne bøker med større tyngde.

Biografier er en besettende sjanger. For hva er mer eventyrlig enn virkelige mennesker som oppnår det helt store?

De må gjerne ha møtt motstand underveis, en kamp mot alle odds, men så kommer en eller flere overveldende seire som imponerer. Eller vi fascineres av fortellingen om den store forandringen i et livsløp, kanskje en tilfeldighet, endringen som gjorde alt mulig.

Å beundre de berømte ligger for oss, og det gjelds å finne sin favoritt.

Underholdende

Biografier spesielt rettet mot barn og ungdom er ingen ny sjanger. Heltenes livshistorier passer godt som grunnlag for å dyrke idealer, sette standarder, vise fram de gode eksemplarene av menneskearten til etterfølgelse.

Men når disse bøkene er så populære, skyldes det ikke minst underholdningsfaktoren, at dette er morsom lesning. For hva gir vel mer struktur til en fortelling enn en livslinje med noen strålende høydepunkter? Noen berømte mennesker passer bedre for barne- og ungdomsbiografier enn andre. Thor Heyerdahl er eksempel på en livshistorie som publikum aldri får nok av. Den kombinasjon av dåd og dyd som han representerte er uimotståelig.

Historien om

«Historien om»-bøkene, betegnende nok kalt Elite-serien, gjorde et uutslettelig inntrykk på meg. Hvis jeg sier «Historien om Helen Keller» eller «Historien om Albert Schweitzer», er jeg sikker på at mange nikker gjenkjennende. Det er mange av oss som har slukt bøker fra denne serien fra de kom ut på 50- 60-tallet, og ifølge den blide bibliotekaren på biblioteket i Tønsberg lånes de ut jevnt og trutt enda.

Helen Keller og Florence Nightingale er særlig populære, og da er lånerne gjerne jenter. Men også andre bøker i den klassiske serien lånes, ofte til bruk i særoppgaver. Guttene husker sikkert sine helter fra skolebiblioteket: Edison. Ford, Marco Polo, Napoleon. Hva hadde vel min kunnskapssankende venninne i dag visst om pasteurisering hadde det ikke vært for «Historien om Louis Pasteur»? Slikt sitter.

Men flittig lesning av barnebiografiene gir også grunnlag for brutte illusjoner. John F. Kennedys ekteskapelige problemer var ikke akkurat stoff for «Historien om», der idyllen i ekteskapet til Jackie er framhevet. Så det var litt skuffende å forstå mer av det seinere. Heller ikke moderne popikoner som Elvis Presley eller John Lennon er spesielt avslørende behandlet i denne serien.

Problemet er typisk for biografier skrevet for barn og ungdom: Hvor kritiske og drøftende skal de være? Hva med de vanskelige tingene? «Historien om» forholdt seg ganske suverent til slike ting, med en form som lå nært opp til den litt banale romanen. Slikt fungerer dårligere i dag.

Sammensatte bilder

Barne- og ungdomsbiografiene har utviklet seg kraftig. Fortsatt kommer mange biografier i oversatte serier. Damm, som nylig har hyret Per Egil Hegge til å skrive om kong Harald, er det store biografiforlaget, og er ikke mindre ivrige overfor barn og ungdom.

Men nå kommer mange forlag også med biografier skrevet av norske forfattere, og da ikke bare om de store norske kvinner og menn. Disse nye utgivelsene er betraktelig mer avanserte. Her er det ikke lenger den rettlinjede historien fra oppvekst til store bragder som får dominere, men heller en montasje av ulike elementer, også kritiske drøftinger og ulike versjoner.

Og personutvalget endrer seg. Stalin og Che Guevara får bli med i persongalleriet vi møter i dag, mens den amerikansk pregede «Historien om» skånte ungdommen for slike personligheter.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.