Regjeringsforhandlinger i Hurdal:

Drømmen om Audun

Det var ikke måte på hva Audun Lysbakken kunne ha utrettet i regjering, tror de som ikke stemte på ham.

EXIT FOR KLIMA: Både på venstre- og høyresiden var det stor skuffelse over at SV-leder Audun Lysbakken sier nei til å sitte i regjering. Forventningene til hva SV kunne utrette i regjering var høye. Foto: Terje Pedersen / NTB
EXIT FOR KLIMA: Både på venstre- og høyresiden var det stor skuffelse over at SV-leder Audun Lysbakken sier nei til å sitte i regjering. Forventningene til hva SV kunne utrette i regjering var høye. Foto: Terje Pedersen / NTB Vis mer
Publisert

Skuffelsen over at SV sier nei til å gå i regjering er naturlig nok størst på venstresiden og særlig hos klimavelgere som i sosiale medier onsdag kveld spådde verdens undergang med en Ap/Sp-regjering. Bokstavelig talt. Det kunne virke som en del velgere hadde satt sin lit til at lille SV skulle utrette mirakler, oppheve den politiske tyngdekraften og knuse oljelobbyen i en rødgrønn regjering.

Nå kan vi bare glemme klima de neste fire årene, skal vi tro. Og sosial utjevning. Og rusreform. Og Oslo. Stakkars, Oslo, som skal tynes av den mest storbyfiendtlige regjering noensinne, ifølge lokalpolitikere. Mange følte rett og slett at valget var blitt stjålet mens de fortsatt feiret seieren og drømte søtt om CO2-avgift. Det mest venstreradikale storting siden krigen, ender istedet med en oljesmurt sentrumsregjering.

Stikk: Audun Lysbakken kom med et stikk mot milliardærene Hagen, Sissener og Witzø under SVs landsmøte. Video: NTB. Vis mer

Men jammen var det mange politikere på borgerlig side som også felte en tåre over SVs exit. Venstre-leder Guri Melby var veldig skuffet og bekymret, ikke bare for hjembyen Oslo: «Nå kan vi få en regjering som forhandler med Høyre og Frp,» advarte hun etter at nyheten fra Hurdal ble kjent. Venstre vet alt om hvor farlig det er.

Unge Høyre-leder Ola Svenneby frykter at den nye regjeringen blir for høyrevridd: «Føler med progressive velgere på venstresiden som har stemt for endringer i ruspolitikken, klimapolitikken og andre reformer - også ender landet med den mest konservative regjeringen.» Det er ikke daglig kost at Høyre-folk bruker konservativt som skjellsord. Svennebys partifelle, Lene Westgaard-Halle, var «skikkelig skuffa» og mener en Ap/Sp-regjering er det verst tenkelige for klima. Hun postet et knust grønt hjerte på twitter og skrev at hun tente et lys for Støre - og for klima.

Sorgen på borgerlig side over at et sosialistisk venstreparti ikke blir med i regjering, har unektelig et komisk skjær over seg, selv om en åpenbar bieffekt var å fremstille den kommende regjering som bakstreversk og grå. Skuffelsen virker oppriktig og illustrerer at de nye skillelinjene går på kryss og tvers av det politiske landskapet. Men troen på at SV skulle være forskjellen på himmel og helvete for progressive velgere, var en smule naiv.

Riktignok skrudde både Audun Lysbakken og ikke minst Jonas Gahr Støre forventningene opp i valgkampen. Støre insisterte på at en rødgrønn flertallsregjering var både realistisk og ønskelig. Han sa gjentatte ganger at klima og miljø skulle være rammen rundt all rødgrønn politikk. Kanskje skulle velgere ha festet seg mer ved hans tilforlatelige mantra; vi er enige om målet, bare ikke midlene. I klimapolitikken er midlene nærmest kongruent med målet.

Da Sp lokket til innledende sonderinger, mot Ap og SVs ønske, og la den største konflikten i potten før forhandlingene en gang hadde begynt, hadde Støre med ett ingenting å gi. I minst to år har Støre vært forberedt på det møtet i Hurdal uten å komme opp med en løsning som kunne gitt ham drømmeregjeringen og flertall. Frustrasjonen er stor langt inn i egne rekker.

Det kan virke som enkelte har hatt for stor tro på SV, mens Støre undervurderte partiet.

SV kan likevel ha gode muligheter til å påvirke den nye regjeringen utenfra. Både Støre og Vedum har sagt at de vil forhandle med SV først. Det er de pent nødt til med høstens statsbudsjett. De kan ikke kjøre slalåm når de skal endre på Erna Solbergs siste budsjett, og det kan bli Lysbakkens første sjanse til å få innrømmelser han ble nektet i Hurdal og markere seg som regjeringens foretrukne partner. SV vet at det er en stor fordel å sitte i regjering, hvor mye avgjøres fra dag til dag uten å gå innom Stortinget. Men den nye mindretallsregjeringen trenger ni stemmer for å få flertall, og det kan fort bli dyrt når løypa er stukket. Krf fikk sine største seire, lærernorm og økt barnetrygd blant annet, utenfor regjering, ikke i.

Statssekretær Mathias Fischer (V) var også skuffet over at SV ikke ble med. Han spår at det blir fire bortkastete år for klima: «Ved slutten av denne stortingsperioden tror jeg stans i oljeleting vil fremstå som en nobrainer for de fleste.»

Det var det mange som håpet foran dette valget og. Istedet er det mannen som hadde som kampsak at folk fortsatt skal få kjøre dieselbil i Oslo sentrum, som sitter i førersetet.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer