Pave Frans har innkalt hele det spanske bisperådet til et ekstraordinært møte i Vatikanet 28. november. Vatikanet bruker ikke så sterke ord, men vi må kunne kalle det et krise- og oppvaskmøte. Fredag 27. oktober la Ángel Gabilondo, som er Folkets Forsvarer i Spania, det som tilsvarer Sivilombudet i Norge, fram en skrekkelig rapport i Deputertkongressen på 779 sider om seksuelle overgrep i den katolske kirka i Spania.
Rapporten fra Gabilondo og hans embete anslår at så mange som 1,13 prosent av Spanias voksne innbyggere mellom 18 og 90 år har vært utsatt for overgrep i menigheter og andre kirkelige institusjoner. Det vil si nær 440 000 personer. I all hovedsak har ofrene vært mindreårige når overgrepene foregikk.
Fra 2002 av har det kommet avsløringer av omfattende seksuelle overgrep, særlig misbruk av mindreårige, innen den katolske kirka i mange andre land. Men i Spania fortsatte de kirkelige lederne å dekke over og fortie overgrepene. Så seint som i 2021 sa daværende president i bisperådet, Luis Argüello, at man kjente til «null eller svært få» tilfeller av anklager om overgrep. Avisa El País i Spania satte i 2018 i gang gransking og gravde fram tilfelle etter tilfelle, som de la inn i en åpen database, som nå teller 2 495 ofre. Det fikk Deputertkongressen i 2021 til å be Gabilondo om en rapport.
Den nåværende presidenten i det spanske bisperådet, kardinal Juan José Omella, er nå noe mer ydmyk enn forgjengeren. Men han mener de tallene som aviser og kringkasting bruker, altså omfanget, er sterkt overdrevent. De tallene som biskopene oppgir er ufullstendige og motstridende. Flere biskoper ville ikke samarbeide med Gabilondo. Omella oppgir antallet saker til «omtrent» 1 125.
Uansett har Omella funnet krisa så alvorlig at han sammenkalte hele bisperådet til et ekstraordinært møte sist mandag. Nå står de i fare for å måtte betale ut millioner av euro i erstatning til alle ofrene. Og så har altså pave Frans innkalt dem, alle 78, til Vatikanet for å forklare seg. Der venter nok en sviende refs - bare framført i kirkelig høvelige former.
Å avgjøre spørsmål om erstatning i det sivile rettsvesenet støter på juridiske floker. For det første er mange av overgrepene foreldet etter loven. For det andre er det mange som vegrer seg for å stå offentlig fram i en domstol som «stakkars ofre» og måtte gjenoppleve tidligere ydmykelser. Og i det kanoniske, altså kirkelige, rettsvesenet har anklager ofte ført til ikkeno, taushet og ofre som føler seg hjelpeløse uten forsvar, kommer det fram i rapporten fra Gabilondo og i avisenes artikler.
Men, som Gabilondo sa i Deputertkongressen: «Sannhet foreldes ikke.» Gabilondo mener Staten har et delvis ansvar for ofrene, fordi Staten skal ha oppsyn med innbyggernes rettigheter og hindre overgrep. Han foreslår derfor et fond, hvor både kirka og Staten må bidra.
Men mange mener det er helt galt om fellesskapet skal bidra til å bøte på skadene, når de kirkelige lederne gjennom årtier, ja, og enda lenger, har skjult overgrepene i stedet for å rydde opp. Da får den svært rike kirka værsågod betale for egne synder.
Gabilondo har foreslått en midlertidig institusjon, hvor både stat og kirke deltar, som skal arbeide etter klare regler, hvor Staten må ha overoppsynet. Ofrenes organisasjoner ber i rapporten om å få Folkets Forsvarer til å føre deres saker om erstatning. De har, av gode grunner, ikke tillit til de kirkelige institusjonene.
Men biskopene vil ikke være med på et delt fond med Staten. De har tidligere betalt ut erstatninger i all stillhet fra fond som utenforstående ikke får innsyn i. Nokså vanlig har det vært å kreve et skriftlig taushetsløfte av offeret før man forhandler om erstatning. Dette har paven nå forbudt.
Uansett kan dette ende veldig dyrt for de spanske biskopene, uansett statlige bidrag eller ikke. I andre land har erstatningssummene variert. I Irland lå gjennomsnittlig erstatning på 62 245 euro, i Australia på 53 000, i Tyskland på 22 000, i Frankrike på 37 000 og i Belgia på 5 916, alle beløp i euro. Tallene er fra en oversikt i El País. Gjennomsnittlig erstatning i disse landene til hvert offer er da 35 397 euro.
Hvis de spanske biskopene, teoretisk sett, skulle betale dette gjennomsnittlige beløpet til 440 000 ofre, ville det koste dem nær 15,6 milliarder euro. Det kan bli skrekkelig dyrt for biskopene å vaske av seg gamle synder.
