LEDER

Dagbladet mener:

Dyrt og forurensende

Hvor lenge skal staten stikke kjepper i hjulene for egen klimapolitikk?

MÅ KUTTE: Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) bør kutte i både klimagassutslipp og dyre ordninger. Foto: Kristin Svorte / NTB
MÅ KUTTE: Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) bør kutte i både klimagassutslipp og dyre ordninger. Foto: Kristin Svorte / NTB Vis mer
Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.
Publisert

Prinsippet om at «forurenser skal betale» er et av de mest sentrale i norsk klimapolitikk, men som det heter: ingen regel uten unntak.

Poenget med klimaavgifter og klimakvoter er at man gir bedrifter et kraftig økonomisk incentiv for å redusere utslippene sine ved å sette en pris på å slippe ut CO₂. Staten sier ikke noe om hvordan det skal gjøres – hver enkelt bedrift må selv velge hvordan de vil redusere sine utslipp.

Prinsippet har flere unntak i Norge. Et av de dyreste heter CO₂-kompensasjonsordningen. Bak det pirrende navnet gjemmer det seg en utgiftsbombe som er i ferd med å eksplodere. Ikke minst kan det den grønne omstillingen.

CO₂-kompensasjonsordningen fungerer slik at staten refunderer en rekke industribedrifter for at de må betale en pris for CO₂-utslipp de bidrar til. Det betyr at jo dyrere det blir å slippe ut CO₂, desto mer penger må staten bruke for å betale for gildet.

Nå ser det ut til å bli enda dyrere enn forventet. ESA, som er EFTAs overvåkningsorgan, sier at kompensasjonen ikke er helt i tråd med EU-regelverket fordi den har forskjellsbehandler noen bedrifter. Med det ligger kompensasjonsordningen an til å koste staten 100 milliarder kroner i åra fram mot 2030. Til sammenlikning kostet det 7 milliarder kroner mellom 2013–2020.

I tillegg vil regjeringen ifølge regjeringsplattformen «videreføre og styrke CO₂-kompensasjonsordningen», altså bruke mer penger på den enn tidligere.

Vi synes det er vanskelig å rettferdiggjøre at staten skal bruke flere titalls milliarder på å betale for at industrien skal unngå å betale for CO₂-utslipp. Det vil være å motvirke egen klimapolitikk.

Bekymringen for såkalt «karbonlekkasje», altså at industri flytter til andre land med svakere klimapolitikk, er forståelig. Det kan likevel ikke rettferdiggjøre at kompensasjonen skal spise opp store deler av handlingsrommet på statsbudsjettet vårt i ei tid da det blir stadig trangere.

Regjeringen bør arbeide for å redusere utslippene fra industrien. Det vil være det virkelige konkurransefortrinnet i framtida. Vi kan ikke gå baklengs inn i en grønn framtid.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer