DEBATT

Verden i krise

Ei ny tid tar over

Hele verden har fulgt hendelsene i Washington med store øyne. Bildene av ekstremister som tar seg inn i demokratiets høyborg er både skremmende og absurde. Vi står midt oppi en historisk brytningstid.

I SAMME BÅT: Fattige land trenger vaksinen sårt for å forebygge ytterligere tilbakegang på fattigdom, barnedødelighet, tap av skoleår og framtid. La 2021 bli året hvor vi virkelig tar inn over oss at vi er i samme båt, skriver innsenderen. Foto: Hani Mohammed / AP / NTB
I SAMME BÅT: Fattige land trenger vaksinen sårt for å forebygge ytterligere tilbakegang på fattigdom, barnedødelighet, tap av skoleår og framtid. La 2021 bli året hvor vi virkelig tar inn over oss at vi er i samme båt, skriver innsenderen. Foto: Hani Mohammed / AP / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Birgitte Lange, generalsekretær i Redd Barna.
Birgitte Lange, generalsekretær i Redd Barna. Vis mer

Forhåpentligvis går både USA og verden nå inn i et nytt år som er starten på en ny æra.

Bob Dylans kjente låt «The times they are a-changing» fra 1963 kunne ikke vært mer aktuell i dag. Den er treffende oversatt til norsk av Jan Erik Vold «Det er ei ny tid som tar over». Men hva er denne nye tiden? Hvordan vi definerer den er opp til oss.

Pandemien har lært oss at ingen er trygge før alle er trygge. Pandemien kjenner ingen landegrense og vi er i samme båt, sies det. Men de som reiser tredje klasse, er de som drukner først. Det er de som ikke får plass i livbåtene.

Pandemien er en krise for oss, og en katastrofe for fattige land. Fattige uten sikkerhetsnett har mistet livsgrunnlaget over natten, og trues av sult dagen etter.

For første gang på mange tiår har utviklingen i verden stagnert, og på flere områder gått tilbake. Ni av ti barn opplevde at skolen stengte i vår. Millioner av barn får fortsatt ikke den undervisningen de har krav på. Verden har aldri før opplevd en så stor læringskrise.

Sannsynligvis vil mer enn ti millioner barn aldri komme tilbake til skolen fordi de har blitt nødt til å jobbe for å spe på familieinntektene eller har blitt giftet bort. Det koster utviklingsland mye krefter og penger å komme tilbake på rett kjør. Det hjelper ikke at mange land er gjeldstynget. Land som Ghana, Mauritania og Gambia bruker mer enn tre ganger så mye på å nedbetale gjeld enn på grunnskole.

Men vi ser lyset i enden av tunellen. Utrulling av vaksine i rike land kommer til å gå relativt raskt. FHI satser på at de fleste i Norge er vaksinert til sommeren.

For fattige land kan dette bli en utopi. Vaksinen vil fortsatt ikke ha nådd de fleste i 2021. Fattige land har ikke penger eller infrastruktur til en rask utrulling.

Hvis vi ikke sørger for en mer rettferdig fordeling av vaksinene vil konsekvensene bli enorme. For eksempel står 200 millioner jobber i turistnæringen i fattige og mellominntektsland i fare, og allerede har 150 millioner flere barn blitt kastet ut i fattigdom på grunn av corona. Fattige land trenger vaksinen sårt for å forebygge ytterligere tilbakegang på fattigdom, barnedødelighet, tap av skoleår og framtid.

La 2021 bli året hvor vi virkelig tar inn over oss at vi er i samme båt, og at vi alle er like. Historien viser at demonisering av andre ikke fører noe godt sted. I ytterste konsekvens; 6 millioner drepte jøder, hvorav 1,5 millioner barn, under 2. verdenskrig. Folkemordet i Rwanda som tok 1 million menneskeliv mens verden så på.

La 2021 bli året hvor rettigheter hedres og respekteres. Vi må ikke la ledere utnytte makten de har i gjenreisningen etter pandemien til å undertrykke menneskerettighetene eller sette grupper opp mot hverandre. Vi må ikke la land stue vekk flyktningbarn og deres familier i dyp krise på de greske øyene, eller flytte Rohingyaflyktningene på en øy utenfor Bangladesh, mens vi passivt ser på.

Flyktninger har de samme rettigheter som oss, og skal behandles med den verdighet og respekt de har rett på. Vi har en plikt til å handle når vi har kunnskap. Vi kan ikke gjemme oss bak at vi ikke visste. Kunnskap om forholdene for verdens barn forplikter oss; som enkeltmennesker, som organisasjoner og som stater.

La 2021 bli året vi står opp imot urett og bestialske krigføringer. Antallet alvorlige overgrep mot barn i konfliktområder har aldri vært høyere siden FN begynte å dokumentere dem i 2005. Overgrep mot barn, som bortføring, rekruttering til væpnede grupper, seksuell vold, angrep på skoler og sykehus, drap og lemlesting, øker i omfang og utbredelse.

Norge har nå fått det store ansvaret for å lede arbeidet for beskyttelse av barn i krig og konflikt i sikkerhetsrådet. De sitter med en unik mulighet til å utgjøre en forskjell for barn som befinner seg i kryssilden, og bidra til at flere barn får beskyttelsen de har rett på og at flere krigsforbrytere stilles til ansvar.

La 2021 bli året for samhold og framskritt. Det kan være året for å styrke bistandsarbeidet og overbevise verdens rike om at alle land trenger universelle helsesystem som kan forebygge og stoppe pandemier. England har kuttet i bistand, og forsøksvis Trump. Ikke la dette være profeti som går i oppfyllelse.

Norge står fortsatt stolt for 1 prosent av BNI til bistand. USAs nye president er en kjent internasjonalist og vil trolig ikke kutte i bistanden. Da USA tilbød Marshall-hjelp til Europa, var det ikke stor begeistring i folket. Det måtte en massiv kampanje til for å skape forståelse for hvorfor dette var avgjørende, for Europa så vel som USAs framtid. Likeledes i dag.

Vi er i samme båt, avhengig av at det går godt i alle verdensdeler, at utviklingen er stabil og bærekraftig

La 2021 bli året hvor bistanden ble «dekolonialisert». Lenge har bistandsbransjen snakket om å endre seg. Gi mer makt og penger til lokale aktører, og ta en plass i baksetet som vestlig dominerte organisasjoner.

Vi så framskritt før corona, men pandemien tvang bransjen til å ta nye steg. Verden over har det vært lokale partnere som har forvaltet bistanden og sikret at livsviktig hjelp har kommet frem under pandemien. En lokalisering av bistanden innebærer en mulighet for å styrke lokal motstandsdyktighet mot korrupte praksiser og gir incentiver for kompetansebygging av lokale organisasjoner.

ANGREPET PÅ KONGRESSEN: Slik foregikk angrepet på kongressen 6.januar. VIDEO: AP Vis mer

La 2021 bli året da verden endelig virkelig lyttet til de unge. Vi ser kraften av folkelig bevegelser som vinner frem. For selvbestemt abort i Ecuador, Black Lives matter, Metoo og klimastreikerne. Mange av disse bevegelsene er ledet av unge og vil være sentrale og viktige drivere for endring. For vi vet jo at de har rett.

Bob Dylan synger: «Gamle tanker trivs best hos den dovne Så stepp til side eller heng dere på – d’er ei ny tid som tar over»

Vi må la de unge vise vei i klimakampen. Det er en kamp for barns rettigheter, trygghet og barns framtid. Vi synes koronapandemien var tøff. Vi vet at klimaendringene vil bli tøffere.

Ja, la den nye tiden komme, den skal ta over.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer