Før han drepte sin egen søster og gikk til angrep på moskeen al-Noor Islamic Center i Bærum sist lørdag, hadde Philip Manshaus forberedt seg på å bli berømt. Han annonserte angrepet i et forum på den mørkeste delen av Internett, han hadde kamera på hjelmen sin og forsøkte å sende terrorangrepet direkte på Facebook. På forhånd hadde han lagt ut en serie bilder av seg selv, sannsynligvis med tanke på pressen. Noen var barnebilder, noen slik han ser ut nå og enkelte propagandabilder med effekter kjent fra nazistiske grupperinger på nett.

Oppmerksomhet er et av hovedformålene med denne typen terrorisme, og det er derfor ubehagelig at det lykkes. For pressen er det likevel en essensiell del av samfunnsoppdraget å grundig dekke slike angrep, uten å gjemme det bak ansiktsløse beskrivelser.

Den siste uka har mange reagert på pressens bildebruk i denne saken. Noen mener man verken bør publisere navn eller bilde på slike terrorister. Andre mener man ikke bør bruke hans egne bilder. Noen, ikke minst ofre og pårørende etter 22. juli-terroren, kan bli retraumatisert av fokuset på terroristen, som i metode og framtoning minner om Anders Behring Breivik. NTNU-professor Anne Gjelsvik mener mediene inngår som en del av terrorhendelsen.