LEDER

Dagbladet mener:

Elevene må tåle streik

Ja, lærerstreiken kan gå utover elevenes læring. Alternativet er antakelig mye verre.

LOVLIG: Streik er et lovlig virkemiddel. Arbeidstakere bør ikke automatisk mistenkeliggjøres for at det rammer en tredjepart. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
LOVLIG: Streik er et lovlig virkemiddel. Arbeidstakere bør ikke automatisk mistenkeliggjøres for at det rammer en tredjepart. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB Vis mer
Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.
Publisert

Ofres elevene for høyere lærerlønn? Det er spørsmålet NRK-programmet Politisk kvarter byr opp til debatt med mandag denne uka.

Bakgrunnen er at tusenvis av lærere tas ut i streik – og enda flere kan det bli. Med det vil titusenvis av elever ikke få normal undervisning.

Da hovedorganisasjonen Unio før sommeren kom til enighet med KS, som er kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon i Norge, varslet samtidig lærerne at de ikke aksepterte resultatet. Dermed var lærerstreiken et faktum.

En håndfull lærere har vært i streik gjennom sommerferien. Det er det naturligvis ikke så mange som har merket. Det er tross alt ikke så mye undervisning som skjer i sommerferien.

Det er først nå som elevene skal tilbake på skolen at lærerne trapper opp streiken. Slik må det også være.

Streik er et mektig våpen nettopp fordi det kan ramme en tredjepart. I dette tilfelle elever og foreldre.

En streik uten noen som merker konsekvensene av at en arbeidsgruppe ikke jobber, er en streik som kan være vanskeligere for arbeidstakerne å vinne. Lærerne kunne jo selvsagt valgt å trappe opp streiken allerede i sommer, men det hadde nok ikke hatt noen særlig betydning.

Arbeidslivet er preget av asymmetriske maktforhold. De på toppen – direktørene og eierne – har mye makt hver for seg. Hver arbeidstaker er ikke nødvendigvis mektig alene. Derfor har vi fagforeninger, der tusenvis av arbeidstakere går sammen for å kjempe for lønn og arbeidsvilkår.

Dersom fagforeninger under hver streik må unnskylde at en tredjepart rammes, mens eiere og arbeidsgivere slipper det, så starter arbeiderne alltid i motbakke.

Dersom streikende konsekvent møter mistenkeliggjøring rundt et legitimt virkemiddel i norsk arbeidsliv, så må det bedre kunnskap om trepartssamarbeidet til. Vi skal være veldig forsiktige med å kaste rundt oss med temaer som bør tydeligere inn i undervisningen i norske skoler. Vi kan i hvert fall slå fast at kunnskap om trepartssamarbeidet virker mangelfullt.

Elevene må tåle at lærerne streiker. Det er mest sannsynlig bra for dem. Ja, det kommer til å gå utover læringen en liten periode, men alternativet hvor folk i offentlig sektor ikke får streike – er ikke noe bedre for dem. De er tross alt framtidige arbeidstakere.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer