Konspirasjonsteorier er blitt den politiske elitens stygge navn på meninger og sannheter som de ikke liker. Det ser vi ikke minst i debatten om de rekordhøye strømprisene, der kritikere av dagens deregulerte kraftmarked gjennomgående stemples som konspirasjonsteoretikere.
Før jul rykket Venstre-leder Guri Melby kraftfullt ut mot Trygve Slagsvold Vedum. Finansministeren farer «med konspirasjonsteoriar» når han hevder at det er tilkoblingen til det europeiske kraftmarkedet som må ha hovedskylden for dagens strømpriser.
«Å seie at høge straumprisar skuldast straumkablar og Acer er feil. Det bidreg til at konspirasjonsteoretikarar får stadfesta sine påstandar, og det tykkjer eg ikkje er rett at ein finansminister gjer», sa Melby til Klassekampen.
Nå sa riktignok aldri Vedum at høye strømpriser skyldes Acer. Han sa at summen av alle kraftavtalene Norge har med Europa gjør at vi mister kontroll over strømmen vår. Men man kan tross alt ikke forvente all verdens presisjonsnivå fra politikere. Mer interessant er følgende spørsmål:
Er det virkelig en konspirasjonsteori å hevde at tettere tilkobling til det europeiske kraftmarkedet gir økt strømpris?
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger