Forbundskansler Angela Merkel og hennes Kristelig-demokratisk Union (CDU) har fått en kraftig advarsel fra velgerne et halvt år før valget til forbundsdagen 26. september. Valgene i de to tyske delstatene Baden-Württemberg og Rheinland-Pfalz søndag viser i tall ikke verre tilbakegang for de konservative enn om lag tre og fire prosentpoeng i forhold til forrige valg. Men i politikken spiller omstendighetene stor rolle.

Valgene kalles en «historisk bunn» og «sviende nederlag» for CDU. Avisa Bild skriver sågar: «Merkels parti står foran en katastrofe».

Rikspolitisk kan dette ses på som «corona-valg». Merkel, som regjerer sammen med sosialdemokratene (SPD), nøt stor tillit i begynnelsen av corona-epidemien mens smittetrykket var lavt og før folk gikk lei av smittevern-tiltakene. Med sin bakgrunn fra vitenskap som har preget hennes tilnærming til politikk skulle Merkel være den ideelle lederen under full helsekrise. Men med delstatenes utstrakte sjølstyre er ikke Tyskland så enkelt å styre. Og i januar begynte det å gå galt med kraftig stigende dødstall og misnøye blant folk. Vaksinering gikk tregt og byråkratisk, noe helseminister Jens Spahn fikk skylda for, han som var ansett som en mulig etterfølger til Merkel som CDU-leder. Det gikk også trengt å få ut gratis hurtigtester. Så i februar kom en skandale der to medlemmer av Forbundsdagen, den ene fra CDU og den andre fra søsterpartiet Kristelig-sosial Union (CSU) i Bayern, hadde håvet inn hundretusener av euro for formidling av salg av munnbind mellom fabrikantene og myndighetene.