DEBATT

Afghanistan:

En brutal narkostat

Etter 20 år og 2000 milliarder dollar brukt, er heroinproduksjonen i Afghanistan mer enn tredoblet siden den amerikanske invasjonen, og eksportverdien overgår nå verdien av landets samlede legale eksport.

MAKTFORHOLD: I samfunn som det afghanske, må forhandlinger, militær innsats og bistand utføres med en dyp forståelse av hvordan hvert trekk påvirker maktforhold og den politiske økonomien, skriver innsenderen. Her er Taliban til stede på et opiumsfelt. Foto: AP/NTB
MAKTFORHOLD: I samfunn som det afghanske, må forhandlinger, militær innsats og bistand utføres med en dyp forståelse av hvordan hvert trekk påvirker maktforhold og den politiske økonomien, skriver innsenderen. Her er Taliban til stede på et opiumsfelt. Foto: AP/NTB Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Utviklingsøkonomen Paul Collier bruker uttrykket «the feasibility hypothesis» som forklaring på hvorfor noen land er så mye mer utsatt for borgerkriger enn andre. Hans analyser av interne konflikter i moderne tid indikerer at det ikke handler så mye om motivasjonen bak et væpnet opprør, som den faktiske muligheten til å gjennomføre det. Altså hvordan og ikke hvorfor.

En stor generasjon unge menn, og et lite utviklet arbeidsmarked for disse, er en viktig faktor. Fjell er en annen; der væpnede grupper kan gjemme seg vekk og der de kan drive med illegale aktiviteter for å finansiere virksomheten. Naturressurser som kan utnyttes illegalt er derfor også en viktig muliggjørende faktor.

Afghanistan og Colombia er to land som det siste halve århundret har vært herjet av væpnede konflikter, og som er kroneksempler på slike land. Drivstoffet i konfliktene er narkotika: Afghanistan står i dag for vel 85 prosent av verdensproduksjonen av heroin mens Colombia produserer rundt 65 prosent av verdens kokain.

Dette er ifølge Collier en ond sirkel, for krig er «utvikling i revers» og situasjonen blir derfor stadig mer uløselig.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer