DEBATT

Uber og taxinæringa

En dyster framtid

Erfaringene fra USA kan gi en viktig pekepinn på hvordan Uber vil påvirke taxinæringen i Norge.

DYSTER FRATID: I de amerikanske byene der Uber og Lyft er mest etablert har inntektene til alle sjåfører, både taxi- og Ubersjåfører, gått ned. Det tyder på en dyster framtid for de mange norske taxisjåførene som i dag baserer seg på yrket som hovedinntekt, skriver innsenderen. Uber Pop tar en pause fra 30 oktober. Foto: Terje Pedersen / NTB
DYSTER FRATID: I de amerikanske byene der Uber og Lyft er mest etablert har inntektene til alle sjåfører, både taxi- og Ubersjåfører, gått ned. Det tyder på en dyster framtid for de mange norske taxisjåførene som i dag baserer seg på yrket som hovedinntekt, skriver innsenderen. Uber Pop tar en pause fra 30 oktober. Foto: Terje Pedersen / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Uber er tilbake i Norge for fullt, men er saksøkt av staten California på grunn av brudd på arbeidslover. Forskning fra USA viser at selskapet tvinger lønnen ned for hele næringen.

Etter at selskapet ga opp det meste av driften i Norge i 2017, er Uber nå tilbake. Med deregulering av taximarkedet som inntrådte 1. november, banet regjeringen vei for Uber. Det er en mulighet selskapet har grepet: Mandag denne uken var Uber tilbake på norsk jord, da med sin hovedtjeneste Uber X.

Ubers tilbakekomst til Norge kommer på et paradoksalt tidspunkt. Selskapet er stadig mer kontroversielt i USA, og sto fram til valgnatten forrige tirsdag i fare for å måtte endre sin arbeidsmodell eller legge ned i California, delstaten der selskapet oppsto.

California gikk nemlig til søksmål mot Uber og det tilsvarende selskapet Lyft, og de ble nylig dømt i delstatens høyesterett for å feilaktig ha karakterisert sine sjåfører som selvstendig næringsdrivende i stedet for ansatte. En konsekvens av å være selvstendig næringsdrivende er at Uber og Lyft-sjåfører i USA ikke har tilgang på vanlige arbeidsrettigheter. Selskapene utbetaler for eksempel ikke dagpenger, sykepenger eller helseforsikring.

Uber og Lyft kjempet med nebb og klør mot det nye vedtaket, og brukte svimlende 200 millioner dollar på tvilsom politisk kampanje. Valgnatten fikk de gjennom sin proposition 22, et forslag som innebærer at selskapene unntas Californias nye lov og dermed kan fortsette å karakterisere sine sjåfører som selvstendig næringsdrivende. På den måten slipper Uber og Lyft arbeidsgiveransvar.

Likevel er det spesielt at California – som i utgangspunktet har et langt mindre regulert arbeidsliv enn det norske – har gjort store forsøk på å legge seg på en mer restriktiv linje ovenfor disse selskapene enn det vi gjør her i Norge.

Erfaringene fra USA kan gi en viktig pekepinn på hvordan Uber vil påvirke taxinæringen i Norge. Forskningen fra USA om hvordan den såkalte plattformsøkonomien vil påvirke arbeidstakeres rettigheter gir grunn til uro: Selv om noen sjåfører vil være fornøyde til å begynne med, vil de fleste tape på lengre sikt.

Ubermodellen er basert på lave krav til etablering av sjåfører og et overskudd av tilgjengelige sjåfører som lett kan mobiliseres. Modellen bygger også på en hyppig gjennomgang av sjåfører og er rettet mot deltidsarbeid.

Forskning fra USA viser at man må se utviklingen på sikt: Mønstret er slik at sjåfører typisk er fornøyde med en gang Uber og Lyft kommer inn i en by. Arbeidsforholdene er ofte bedre i startfasen da selskapene må tilknytte seg nok sjåfører. Over tid faller tilfredsheten til sjåførene, da Uber og Lyft får en overetablering av sjåfører og stadig gjør kutt i lønninger. Inntekten synker, og jobben blir vanskelig å leve av.

Det har vært vanskelig å beregne gjennomsnittslønnen til Uber og Lyft-sjåfører. En gjennomgang av Ubers såkalte garantilønn viser at sjåfører bare er garantert 5,64 dollar i timen, som er betydelig under minstelønn. Minstelønn i California ligger på omtrent 13 dollar i timen, og delstaten er en av Amerikas aller dyreste å bo i. Mange sjåfører rapporterer at de sliter med å dekke utgifter knyttet til jobben, som vedlikehold av bil og forsikring.

Forskning viser også at inntoget av Uber og Lyft rammer hele bransjen. I byene der Uber og Lyft er mest etablert har inntektene til alle sjåfører, både taxi – og Ubersjåfører, gått ned. Om vi får et liknende mønster i Norge, tyder dette på en dyster framtid for de mange taxisjåførene som i dag baserer seg på yrket som hovedinntekt.

Motstand mot Uber framstilles ofte som teknologiskepsis, men det er ingen nødvendig sammenheng her. Applikasjoner brukes av flere norske taxiselskaper i dag, og vår forskning viser at norske taxisjåfører verken er motstandere av applikasjoner eller økt bruk av teknologi i industrien. I stedet er taxisjåfører typisk svært kritiske til deregulering av næringen som følger tett opp mot Ubers arbeidsmodell.

Selv kaller Uber og Lyft seg for teknologiselskaper, men anklages for å seile under falskt flagg. Et eksempel på dette er at selskapene ikke har vært pålagt å tilby biler tilgjengelig for rullestolbrukere i USA, dette fordi de har vært regnet som teknologiselskaper og ikke taxiselskaper.

Ved å presentere sitt tilbud som nøytral teknologi har selskapene unngått flere lover og regler, og også arbeidsgiveransvar. Selskapene gikk så langt som til å påstå at deres sjåfører er brukere av teknologi på lik linje med kunden. Hvilke arbeidsrettigheter man har som bruker av teknologi er vanskelig å se for seg.

Inntoget av Uber setter en unorsk presedens i norsk arbeidsliv. Modellen kan forplante seg til andre yrker og undergrave arbeidstakeres rettigheter. Utfordringer knyttet til arbeidsliv i plattformøkonomien har man alt sett tendenser til, for eksempel gjennom sykkelbud- tjenesten Foodora eller tjenesten Staffers der korte vikariater i restaurantbransjen tilbys via applikasjoner.

Med litt fantasi kan man se for seg hvordan plattformøkonomien kan strekke armen langt inn i norsk arbeidsliv.

Tidspunktet for Ubers tilbakekomst til Norge er paradoksal av flere grunner. Taxinæringen har slitt på grunn av Coronakrisen, og inntog av Uber skaper desto flere utfordringer. Uber kommer også til Norge samtidig som selskapet har brukt rekordhøye summer på å motkjempe regulerte arbeidsforhold i sin opprinnelsesstat og teknologiske høyborg, California.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer