DEBATT

Europeiske trusselbilder

En farlig rivalisering

Russland blir en trussel mot Vesten, og Vesten blir en trussel mot Russland. Med mitt første utsagn blir jeg møtt med smil og nikkende hoder, mens den andre får anklager om propaganda på vegne av Kreml.

SIKKERHET I EUROPA: Hvordan kan vi bo på samme kontinent med felles regler når Vestens innblanding i Russland er bra for demokratiet, men russisk innblanding i Vesten er en trussel mot demokratiet, spør innsenderen. Bilde fra toppmøte mellom NATOs Jens Stoltenberg og Russlands utenriksminister Sergej Lavrov (t.h.) i München i 2018. Foto: Johan Falnes / NTB
SIKKERHET I EUROPA: Hvordan kan vi bo på samme kontinent med felles regler når Vestens innblanding i Russland er bra for demokratiet, men russisk innblanding i Vesten er en trussel mot demokratiet, spør innsenderen. Bilde fra toppmøte mellom NATOs Jens Stoltenberg og Russlands utenriksminister Sergej Lavrov (t.h.) i München i 2018. Foto: Johan Falnes / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Borchgrevink beskriver meg som en «stjerne» i media. Det kunne vært et flott kompliment, men det var et angrep ettersom det er russisk media og russiske perspektiver, og skal avvises som propaganda.

Det viktigste spørsmålet i norsk, russisk og europeisk sikkerhetspolitikk er hvordan Europa kan organiseres og forenes. Dette har vært den sentrale problemstillingen gjennom europeisk historie og forblir det fortsatt etter den kalde krigen.

Årsaken til den vedvarende konflikten mellom Vesten og Russland burde være ukontroversielt. Vår konflikt er basert på det mest sentrale konseptet i internasjonal politikk, «sikkerhetsdilemmaet», som henviser til problematikken om at militær opprustning for å øke sikkerheten til en part kan redusere sikkerheten til motparten. Slik ender vi opp med konflikt og krig.

Jeg argumenterer at vårt nåværende sikkerhetsdilemma har oppstått fra å ha ekskludert Russland fra Europas sikkerhetsarkitektur etter den kalde krigen. Forsøket på å skape et Europa uten Russland blir uunngåelig et Europa mot Russland.

«Europeisk integrasjon» har blitt et paradoks ettersom Ukraina, Georgia, Moldova, Hviterussland, Serbia, Bosnia og andre dypt splittede land må kun se vestover og derfor redusere forbindelsene til Europas største land – Russland. Dette skaper splittelse og konflikt i disse landene og en maktkonkurranse mellom Vesten og Russland.

Et splittet Europa skaper motstridende sikkerhetsinteresser: Russland blir en trussel mot Vesten, og Vesten blir en trussel mot Russland. Da jeg ytrer første del av den setning blir jeg møtt med smil og nikkende hoder, men da jeg kommer til andre del av setningen hagler det anklager om propaganda på vegne av Kreml.

Dette er et dårlig tegn om vi ønsker en fornuftig norsk utenrikspolitikk. Anerkjennelse av sikkerhetsinteressene til motparten er det mest grunnleggende steget for å redusere konflikt og øke felles sikkerhet. Men når var sist noen av oss åpnet ei avis der russiske sikkerhetsinteresser ble diskutert?

I 1962 var USA forberedt på å starte en atomkrig for å forhindre at Sovjetunionen plasserte sine raketter i Cuba. Cubas suverene rett til militært samarbeid med Sovjetunionen var aldri et tema. Så hvorfor forventet vi at Russland ville forlate sin strategiske base i Krim så NATO senere kunne erstatte den? Motivasjonen til Russland blir vanligvis forklart som frykt for demokrati, forsøk for å gjenopprette Sovjetunionen, Putins personlighet, og andre forklaringer med en fellesnevner – at dette er en konflikt mellom gode mot onde krefter.

Skildringen av maktkonkurranse som en rivalisering mellom uforenlige verdier er farlig. Motstridende sikkerhetsinteresser kan bli løst med gjensidig forståelse og kompromiss, men om konflikter blir tolket som gode mot onde verdier, så blir empati og kompromiss likestilt med nederlag og forræderi.

Fred krever istedenfor at det gode seirer over det onde. Hvordan kan vi bo på samme kontinent med felles regler når Vestens innblanding i Russland er bra for demokratiet, men russisk innblanding i Vesten er en trussel mot demokratiet? Hvordan kan vi ha en nødvendig debatt om norsk sikkerhet når erkjennelsen av russiske sikkerhetsinteresser skal bli avvist som propaganda?

DØMMES: Aleksej Navalnyj må sone i tre og et halvt år i en såkalt fangekoloni, har Moskva byrett bestemt. Før dommen ble kjent kom han med en hilsen. Foto: AP Vis mer

NATOs ekspansjonisme østover truer russisk sikkerhet, og Russland svarer på en måte som truer vår sikkerhet. NATOs stadig nye kriger, utbygging av rakettskjold og militarisering av nordområdene blir besvart av Russland. Vedvarende sanksjoner har resultert i at Russland gjør seg mindre avhengig av Vesten ved å utvikle et strategisk partnerskap med Kina. Dette skjer på et tidspunkt da USA sin makt i verden reduseres.

Informasjonskrigen med Russland er ikke i Norges interesse da dette truer vår egen journalistiske integritet, vår akademiske frihet og en fornuftig utenrikspolitikk.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer