KOMMENTARER

En fleksibel grunnlov

Trenger vi et grønt demokratisk skifte? Grunnloven vil trolig ikke stå i veien, framholder Gudleiv Forr.

JUBILEET: Grunnlovsjubileet i 2014 ble markert med en omfattende revisjon gjennom modernisering av gamle paragrafer og vedtak av nye, særlig om borgernes rettigheter. Foto: Anette Karlsen / NTB scanpix
JUBILEET: Grunnlovsjubileet i 2014 ble markert med en omfattende revisjon gjennom modernisering av gamle paragrafer og vedtak av nye, særlig om borgernes rettigheter. Foto: Anette Karlsen / NTB scanpix Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Våre fremste politiske ledere har i løpet av vel en uke kartlagt enighet og uenighet under møter på et hotell ved en idyllisk innsjø på Romerike. Deres oppgave har vært å finne ut hvordan landet skal styres de nærmeste fire år.

INGEN ANING: Statsminister Erna Solberg (H) om da regjeringen brøyt grunnloven tidlig i pandemien. Video: Vegard Krüger. Reporter: Steinar Suvatne Vis mer

De møttes etter et valg som ble gjennomført i ordnede former, uten uro i gatene eller geværskudd mot nasjonalforsamlingen eller departementenes kontorbygninger. Valget viste at det norske demokratiet er stabilt og at styringsinstitusjonene har høy grad av legitimitet.

Rammen om dette systemet er gitt av Grunnloven. Den har i mer enn 200 år vært sentral i norsk stats- og samfunnsbygging. I den er våre politiske institusjoner definert, den organiserer statsmaktene og bestemmer maktforholdene mellom dem, regulerer forholdet mellom stat og borger og mellom borgerne. Og den gir anvisning på hvordan Norge kan knytte seg til overnasjonale institusjoner.

Den norske Grunnloven fra 1814 blir spesielt hyllet en gang i året, den 17. mai. Den dagen er både en grunnlovsdag og en frigjøringsdag. Derfor er Norge et grunnlovsland, skriver jussprofessor Ola Mestad i et storverk om Grunnloven som nå er kommet ut og med ham og kollegaen Dag Michalsen som redaktører: «Grunnloven – historisk kommentarutgave 1814 – 2020». Den svære boka på om lag 1500 sider er blitt et historieverk som gir innsikt i reguleringen av tunge strukturer i det norske samfunnet og fordelingen ev rettigheter mellom borgerne gjennom 200 år. Men den peker også framover.

Grunnloven blir praktisert og etterlevd 365 dager i året, og er en viktig rettskilde i våre domstoler. Teksten fra 1814 viste seg å være en satsplanke for et demokrati som lå mange år fram i tid. Borgerrollen har utviklet seg. Nye sosiale grupper som sto utenfor statsstyret gjennom store deler av 1800-tallet, er kommet med: Arbeidere og husmenn, kvinner og tjenestefolk, innvandrere og ungdom har fått stemmerett. Paragraf 104 er en av de vakreste: Barn er også innskrevet med rettigheter. Det illiberale i 1814, f. eks. at jøder og munkeordener ikke hadde adgang til riket, er fjernet fra teksten. Og samene og deres kultur er erkjent som likeverdig med flertallets.

Men Grunnloven har heller ikke stått i veien for nødvendige endringer i forholdet mellom statsmaktene. Siden 1814 er det vedtatt 321 grunnleggende endringer, ifølge jussprofessor Eirik Holmøyvik. Men paragrafen reiste lenge et stridsspørsmål: Hadde Kongen rett til å hindre grunnlovsendringer?

I 1884 ble det politisk avklart at Kongen ikke kunne stå i veien for grunnlovsvedtak som folket ville gjennomføre. Grunnlovsfedrene trodde ikke på en absolutt maktfordeling. Paragrafen som bestemmer hvordan grunnloven kan endres, opprinnelig paragraf 112, men nå paragraf 121, fastsetter at Grunnloven bygger på folkesuverenitetsprinsippet. Beslutninger om grunnlovsendringer skjer etter at borgerne har sagt sitt i valg, og skal ikke ha kongelig sanksjon. Dagbladets første redaktør, Hagbard Emanuel Berner, slo dette utvetydig fast i en juridisk avhandling, som han i 1865 fikk akademisk pris og gullmedalje for.

Slik har Grunnloven vist seg fleksibel. Når nye nødvendigheter meldte seg i samfunnet, er Grunnloven blitt endret uten revolusjon eller statskupp. Grunnlovsjubileet i 2014 ble markert med en omfattende revisjon gjennom modernisering av gamle paragrafer og vedtak av nye, særlig om borgernes rettigheter. Endringstakten har styrket seg i seinere tid. Endringsbehovet er blitt større etter hvert som Grunnloven er blitt eldre, tror professor Holmøyvik.

Hva så med framtida?

Bokas historiske kommentarer til hver eneste paragraf ender i en stadfesting av juridisk og konstitusjonell status i dag. Men mange av perspektivene som trekkes opp, peker også framover. Årets stortingsvalg handlet jo om demokratiske utfordringer. Ytringsfriheten er til debatt selv om grunnlovens paragraf 100 er relativt ny. Klimaendringene peker ikke bare mot vær og vind, men mot en ny industriell og økonomisk verdensorden. Vi ser behov for sivilisering av internasjonalt samkvem og kamp mot terror, for tiltak for å møte nye omfattende folkevandringer, fattigdomsproblemer internasjonalt og likhetsutfordringer nasjonalt, og kamp mot verdensomspennende pandemier. Mange store spørsmål kan utfordre grunnlovsbestemmelser.

Klimaengasjerte eksperter har f. eks. tatt opp behovet for et grønt demokratisk skifte, og har lansert forslag om nye styringsinstitusjoner som kan sikre at politiske løsninger på klimakrisen kommer raskt nok og er dyptgående nok. Det stilles spørsmål ved det representative demokratiets evne til å fatte nødvendige beslutninger. Bl. a. er borgerråd lansert som alternativ til mer autoritære styresett, som allerede har vind i seilene internasjonalt.

Gjennomgangen av den norske Grunnloven tyder på at i alle fall det 207 år gamle dokumentet ikke vil stå i veien for framtidige reformer når nye utfordringer melder seg.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer