KOMMENTARER

Spillet om Hviterussland

En folkefiende, 3. akt

Da den hviterussiske diktatoren Aleksandr Lukasjenko denne uka møtte Vladimir Putin, ble det for alvor klart at Lukasjenko må selge sitt land bit for bit, for å redde sitt eget skinn. Men skinnet reddes bare midlertidig. Det er snart teppefall for Aleksandr Lukasjenko, skriver Morten Strand.

<strong>TEGNING:</strong> Finn Graff.
TEGNING: Finn Graff. Vis mer
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Hvor mye koster ei skarve politisk redningsbøye? Bytteforholdet i den øst-slaviske verden er denne uka et lån på 1,5 milliarder dollar, mot å tillate en gradvis integrering i en større og sultnere stat. Neste uke - og de nærmeste månedene - kan markedsprisen for politisk overlevelse endre seg, og betingelsene for Hviterussland bli enda mer ufordelaktige.

Det handler om Aleksandr Lukasjenko som mandag denne uka møtte Vladimir Putin i Sotsji ved svartehavskysten. Scenen var satt med TV-bilder som viste en Putin som kjedet seg over å måtte bruke tid på taperen Lukasjenko, som ikke klarer å holde orden i eget hus, og må ha Russlands hjelp for ikke å bli spist opp av de mer enn 100 000 demonstrantene som hver søndag i sju uker har bølget gjennom hovedstaden Minsk. For etter valgfusket 9. august har ikke Hviterussland vært til å kjenne igjen. Derfor var Putins kroppsspråk denne uka nedlatende, mens Lukasjenkos var logrende. Bildene fra Sotsji fortalte denne historien:

<strong>MAKTAS ANSIKT:</strong> Lille speil på veggen der, hvem er mektigst på bildet her? Aleksandr Lukasjenko og Vladimir denne uka i Sotsji. Foto: AP / NTB Scanpix
MAKTAS ANSIKT: Lille speil på veggen der, hvem er mektigst på bildet her? Aleksandr Lukasjenko og Vladimir denne uka i Sotsji. Foto: AP / NTB Scanpix Vis mer

Lukasjenko får et lån på 1,5 milliarder dollar for å berge statsfinansene etter at store demonstrasjoner over hele landet har kostet staten dyrt. Det meste av næringslivet er fortsatt på statlige hender i den mest sovjetiske av de tidligere sovjet-republikkene. Lukasjenko fikk Putins støtte til konstitusjonelle reformer, en tanke som demonstrantene i gatene bare fnyser av fordi ingen har noen tro på at diktatoren vil gå med på virkelige reformer. Og det militære samarbeidet intensiveres, med den første av en serie felles militærøvelser, som etter planen begynner mandag.

Det ble ikke offentliggjort mye konkret om det militære samarbeidet fra denne ukas møte. Men tidligere i denne hviterussiske krisa har Putin sagt at Russland vil gripe inn i Hviterussland militært hvis demonstrasjonene blir voldelige. Og de to lovte hverandre «nesten månedlige» militærøvelser i tida som kommer. En russisk militærbase i Hviterussland står også høyt på Putins ønskeliste, som i realiteten vil likne mer og mer på ei kravliste. For virkeligheten er at det eneste Lukasjenko kan gi tilbake til Putin for den økonomiske og militære hjelpen han får, er å gradvis gi opp hviterussisk selvstendighet.

VEKKER OPPSIKT: En video av Hviterusslands president Aleksandr Lukasjenko omtales nå verden over. Video: AP / Twitter. Reporter: Madeleine Liereng / Dagbladet TV Vis mer

Hviterussland og Russland ble på 1990-tallet en føderasjonsstat, men Lukasjenko har de siste åra stått imot et sterkt russisk press for stadig større integrering på Russlands betingelser. Nå som han trenger Putins hjelp for å overleve, så ligger det i kortene at det eneste han kan tilby er nettopp dette; en gradvis integrering av Hviterussland i Russland.

Fra sin leilighet i Minsk kan nobelprisvinneren i litteratur i 2015, Svetlana Alekseijevitsj, se dramaet i et fugleperspektiv. Hun er det siste medlemmet av opposisjonens ledelse, koordinasjonsrådet, som ikke er i fengsel eller eksil. Hun advarer om en framtidig borgerkrig hvis ikke Lukasjenko begynner å snakke med sitt eget folk. Det gjør han ikke, for i stedet foretrekker han å snakke med Putin.

Dermed er Lukasjenko for alle som vil se en folkefiende. Ikke i ibsensk forstand, som den ene som står alene mot den kompakte majoritet. Heller ikke i den forstand som er mer kjent i Hviterussland, nemlig som offeret i diktatoren Josef Stalins prosesser, som er torturert til å tilstå landsforræderi, og så skutt etter en skueprosess med falske anklager, og dommere som dømmer slik de må, for selv å unngå nakkeskuddet.

Nei, Lukasjenko er en folkefiende på aller enkleste vis, fordi han fortsetter å herske med brutal makt, også etter å ha blitt kledd naken av sitt folk. Fordi han ikke har noen annen utvei enn å selge landet bit for bit til storebror Vladimir Putin og Russland, for en stakket stund å redde sitt eget skinn. Men la ingen være i tvil. Putins livbøye til Lukasjenko er ikke kastet ut for å dra ham i land for godt. Nei, den er kastet ut for at Lukasjenko skal holde seg flytende en stund til. Men ikke lenger enn Putin ser seg tjent med. Så vil trossa bli kastet til sjøs, og han vil seile sin egen sjø, før han til slutt synker. Uten at noen vil felle en tåre for Aleksandr Lukasjenko. For sånn ender En folkefiende, 3. akt.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer