LEDER

Nobels fredspris:

En fredspris for hva?

Barack Obama utdyper kritikken av sin egen fredspris den nye selvbiografien. Kritikken peker mot fjorårets tildeling, som nærmer seg en skandale.

KRITIKK: Barack Obama slapp i dag sin nye selvbiografi. Der tar han blant annet for seg fredsprisen. Joe Raedle/Getty Images/NTB
KRITIKK: Barack Obama slapp i dag sin nye selvbiografi. Der tar han blant annet for seg fredsprisen. Joe Raedle/Getty Images/NTB Vis mer
Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.
Publisert

«For hva da?» Det var tidligere president Barack Obamas første reaksjon da han fikk vite at han var tildelt Nobels fredspris, skriver han i sin ferske selvbiografi «Et lovet land». Pressesekretæren «overhørte taktfullt spørsmålet», bemerker han videre. På plass i Oslo møter Obama menneskehavet med tente lys utenfor Grand Hotel, og tenker på krigene som herjer i Irak og Afghanistan. Han skriver: «Tanken på at jeg, eller et hvilket som helst annet menneske, kunne skape orden av et slikt kaos, framsto som latterlig – på ett plan var det en illusjon folkemengden der nede jublet for.»

Obama lander omtalen av fredsprisen i boka si på en høflig måte, men kritikken er likevel ikke til å misforstå. Den er nokså drepende. Obama følte han hadde fått prisen på syltynt grunnlag, og at det i praksis var opp til ham selv å forsøke å definere en holdbar begrunnelse.

Nobels fredspris er fortsatt regnet som en av de mest høythengende utmerkelsene i det internasjonale samfunnet. Posisjonen hviler på tradisjoner, og en fleksibel tolkning av testamentet som har gitt rom for en rekke interessante og gode tildelinger. Prisen kommenterer ikke bare historien og samfunnsutviklingen, den tar også del i den. Det er en styrke, slik vi så da prisen gikk til den kinesiske menneskerettighetsaktivisten Liu Xiaobo i 2010. Fredsprisen løftet menneskerettighetsspørsmålet i Kina på et tidspunkt hvor den internasjonale oppmerksomheten rettet mot utviklingen i landet ennå var svak.

Men som eksempelet med Obama viser, kan det også gi nokså meningsløse utslag.

Den aktivistiske tilnærmingen har også vist seg å gå helt galt. Fra før er prisen til Aung San Suu Kyi blitt stående i vanry. Etter å ha gjort seg bemerket som freds- og demokratiaktivist, har hun i de seinere år vist seg fra en ganske annen side. Det kulminerte i at hun har forsvart det som er blitt regnet som et forsøk på folkemord av rohingya-minoriteten i Myanmar.

Nesten like galt ser det også ut til å kunne gå med tanke på fjorårets tildeling. Mindre enn et år etter at Etiopias statsminister Abiy Ahmed vinket til folkehavet fra balkongen på Grand Hotel i Oslo, er landet nå inne i en sterkt eskalerende væpnet konflikt. Ahmed fikk prisen på bakgrunn av de første, viktige grepene han tok som statsminister. Han slapp løs politiske fanger, ga mediene fritt spillerom og sluttet fred med Eritrea. Nå påpeker internasjonale observatører at andre grep som tilsynelatende var forsonende, også har lagt grunnlaget for konflikten som nå har oppstått. Det spekuleres også i om fredsprisen har lagt en demper på kritikk utenfra, som ellers ville vært sterkere i opptakten til konflikten.

Nobelkomiteen har antakelig allerede tatt høyde for kritikken. Årets tildeling til FN-organisasjonen Verdens matvareprogram er mer av det forsiktige slaget. Lærdommen for Nobelkomiteen kan kanskje være som David Pilling, Afrika-redaktør i Financial Times, skriver i en artikkel: Hvis man er i tvil, kan det være lurt å vente.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer