Jeg reagerer sterkt på Ramnefjells påstand om at «etter tiår med fredsaktivisme er det bare konspirasjoner igjen».

Ramnefjell kommer med en lang rekke påstander som kjapt avslører liten kunnskap om hvilke forutsetninger fredsbevegelsen jobber under og mangel på reell nysgjerrighet for hva den organiserte fredsbevegelsen faktisk har gjort de siste åra.

Fredsbevegelsen er ikke det vi engang var. Narrativet om at vi spiser oss selv er derimot en grov forenkling. Nedbygging av fredsbevegelsen har vært styrt fra myndighetenes side, både økonomisk og politisk.

Betydelige endringer i norsk utenriks- og forsvarspolitikk, uten nevneverdig kunnskapsbasert kritisk samfunnsdebatt og synkende tillit til sivilsamfunnet, gjør det svært krevende å starte debatt om utenriks- og forsvarspolitikk.

Det virker som norske mediehus har liten selvinnsikt i å forstå omfanget av både egen og politikeres definisjonsmakt.

Et sentralt poeng i Ramnefjells kommentar er den statlig støtten til sivilsamfunnsorganisasjoner som jobber med fredspolitiske spørsmål. Norges Fredsråd er en paraplyorganisasjon for 18 organisasjoner, har ingen fast driftsstøtte, og medlemskontingenten er satt lavt for å ta hensyn til at brorparten av våre medlemsorganisasjoner er små og drevet på frivillig basis.