Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer
Min side Logg ut

En helt og et jorde

«Ein skigard kan'kje vara evig!», men gud veit hvor lenge ei limtrebru fra Moelven kan bli stående på Ås. Skulle den ha stått der? Skulle den ha vært bygd i det hele tatt?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Da Leonardo da Vinci tegnet brua si, for sånn rundt regnet 500 år siden, hadde han en visjon ut over det å ville tegne ei pen bru. Plasseringen var sentral. Den skulle bygge bru mellom øst og vest, akkurat der hvor øst og vest møtes, i Istanbul. Et dårlig planlagt veikryss på et jorde i det kulturelt tilbakestående Norge hadde han på ingen måte i tankene. Leonardo, nå er vi alle på fornavn med ham!, ville aldri fått det innfallet.
  • Men så har vi en kunstner i Vebjørn Sand. Gang på gang har han fått gode borgere til å gå mann av huse for å: A) Se på opplyste og oppspente lerret i Holmenkollåsen, Trollslottet. B) Oppsøke et industriområde på Jessheim for å se på ei neonrørstjerne i toppen av ei betongsøyle, Keplerstjerna. C) Gå i fakkeltog, anført av greskortodoks prest (!) med vigslevann (!!) og dronning (!!!) over ei gangbru på et jorde i Ås, Leonardo-brua. Alt med bred presse- og TV-dekning.

Kunstneren Vebjørn Sand er et markedsføringsgeni. Vi hører mer om prosjektene enn om hans kunst. Selv om han fikk sin dose medieblest da han påsto at ingen av lærerne på Kunstakademiet kunne «tegne en hånd». Det er mange år siden, men alle husker det. Sand kan takle mediene.

  • Men så var det brua. Leonardo var absolutt inne på noe! Fin tegning, flott tanke, sterk symbolikk. I et norsk veikryss, og i en annen målestokk enn de opprinnelig planlagte 241 meterne, blir det ikke like fint. Og brua har ikke annen funksjon enn å sørge for at fotgjengere kommer seg fra høyre til venstre side av veien, eller omvendt. Likevel ble det mediedekning både i inn- og utland.
  • Det er kanskje et utslag av vår provinsialisme at vi måper og sier «aaaahh», uten å ha innvendinger mot et slikt prosjekt. I stedet blir vi nesten religiøst panegyriske i vår beundring. Formuleringene blir svulstige og pussige. Det er bare ei lita bru, på et jorde.
  • Og brua, om den i det hele tatt skulle vært bygd i Norge, hva med Bjørvika-området, som nok et landemerke ved Operaen? Som en brubygger mellom Leonardos hjemland, Italia, som også på mange måter er operaens hjemland, og vår kommende praktbygning? Ei flott bru i stein, fullt format og som en fin entré til operaforestillinger av ny og gammel dato... Det kunne vært noe. Da kunne vi tatt fram både sløyfebånd, dronning og saks. I et veikryss på et jorde blir det helt feil. Leonardo ville ikke skjønt bæret. Det er ikke sikkert han ville likt det heller.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!