LEDER

Konflikt med Kina

En hyllest til Litauen

Lille Litauen er landet som tør der andre tier, og står opp mot aggressive Kina.

LYSER FRED OVER ET UTSATT LAND: Erkebiskop Gintaras Grusas fra julegudstjenesten i domkirken i Vilnius. Foto: AP / NTB
LYSER FRED OVER ET UTSATT LAND: Erkebiskop Gintaras Grusas fra julegudstjenesten i domkirken i Vilnius. Foto: AP / NTB Vis mer
Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.
Publisert
Sist oppdatert

Vårt lille, halvt nordiske, naboland Litauen, er verdt en hyllest i det året 2021 ebber ut. Mens Norges forhold til Kina var i «fryseboksen» i åtte år, fordi Nobelkomiteen ga fredsprisen til den kinesiske regimekritikeren Liu Xiaobo i 2010, har lille Litauen fått antarktisk kulde kastet etter seg fordi det har tillatt seg å åpne et representasjonskontor for Taiwan i den litauiske hovedstaden Vilnius. Og mens Norge gjorde knefall etter knefall, blant annet når det gjelder den «norske» diplomatiske øvelsen menneskerettigheter, for å slippe ut av den diplomatiske fryseboksen, så har Litauen stått støtt i den kinesiske antarktiske stormen. Litauen sto oppreist og forsvarte demokratiske verdier, i en talende kontrast til Norge.

OPPRUSTNING: Kina øker forsvarsbudsjettet med 8,1 prosent. Hvordan bruker de pengene? Svarene får du i denne reportasjen fra CNN. Vis mer

I midten av desember ble alle de litauiske diplomatene kjeppjaget fra Beijing, på et vis som var skapt for å være ydmykende. Den svært innflytelsesrike propaganda-avisa Global Times sammenliknet Litauen med sine 2, 8 millioner innbyggere med «ei mus, ja til og med ei flue» man lett kunne slå ihjel. Men at det neppe var verdt å slå flua ihjel på grunn av alt griseriet det ville skape. Likevel fortsatte Litauen med å oppfordre sine innbyggere til å kaste blant annet kinesiske smart-telefoner etter at det ble klart at de hadde innebygd en software som kunne aktiveres uten advarsel.

Kina har svart med at alle varer fra EU som har i seg litauiske elementer ikke kommer inn i Kina. Det betyr at en rekke konteinere som allerede er på vei trolig blir avvist når de kommer fram. Kina kriger med alle midler mot det de oppfatter som den minste lille fornærmelse. Alt i president Xi Jinpings stadig mer nasjonalistiske og diktatoriske ånd.

Men Litauen er historisk godt vaksinert mot å bli hundset av diktatoriske stormakter, etter å ha blitt valset over av Stalin, så Hitler, og så Stalin én gang til, under 2. verdenskrig. Litauen var også landet som gikk aller fremst da Sovjetunionen gikk i oppløsning for 30 år siden i disse dager.

Å stå opp for demokratiske verdier dreide det seg også om da nabolandet Hviterussland eksploderte i demonstrasjoner etter president Aleksandr Lukasjenkos valgfusk i august 2020. Den antatte vinneren av valget Svetlana Tikhanovskaja flyktet til Litauen, mens hennes mann nylig fikk en dom for 15 år i fengsel. Også Lukasjenko svarte Litauen med hellig diktatorisk vrede, og sendte flyktninger fra Midtøsten mot grensa. Der ble de stanset, som de ville blitt ved samtlige av EUs yttergrenser. Tross dette, Litauen var et land til etterfølgelse i 2021.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer