DEBATT

Barnehagesektoren

En ideell barnehage

Eksistensen for private barnehager som står alene er utfordret.

PRIVATE BARNEHAGER: Det er flere lysårs forskjell på å eie og drifte en ideell eller non-profit barnehage kontra et kommersielt konsern med 100 til 240 barnehager, skriver innsenderen. Foto: Gorm Kallestad / NTB
PRIVATE BARNEHAGER: Det er flere lysårs forskjell på å eie og drifte en ideell eller non-profit barnehage kontra et kommersielt konsern med 100 til 240 barnehager, skriver innsenderen. Foto: Gorm Kallestad / NTB Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

I flere medieutspill de siste ukene har administrerende direktør i PBL (Private barnehagers landsforbund), Anne Lindboe, uttalt at norske barn og familier fortjener en faktabasert barnehagedebatt som handler om hvordan vi skal få høyere og jevnere kvalitet i alle barnehager.

Det syns vi i Virke er en god plan. Derfor ønsker vi å bidra inn med både problemstillinger og faktaopplysninger, for PBL virker til å være mer opptatt av tåkelegging enn å bedrive opplysningsarbeid.

Som en innledning er det derfor viktig å klargjøre at «private barnehager» som en samlebetegnelse, ikke fungerer som grunnlag for en opplyst og faktabasert debatt. Det er flere lysårs forskjell på å eie og drifte en ideell enkeltstående eller non-profit barnehage kontra et kommersielt konsern bestående av mellom 100 til 240 barnehager. Både formålet med driften og utførelsen er vidt forskjellig. Dette mener vi PBL må være ærlige om i den offentlige debatten.

Sånn som det er i dag, forsøker kommunene å redusere tilskuddene til de private barnehagene. Dette gjøres fordi kommunene ser at kjedene går med solide overskudd som ikke kommer barna til gode.

De som taper på dette er ideelle og enkeltstående barnehager, som ikke har noe et stort økonomisk handlingsrom. Stykkprisfinansiering gir et økonomisk incentiv til eiere om å redusere kostnader. Det handler om å skape en mest mulig effektiv drift, som i neste omgang går på bekostning av barn og ansatte. Enten for å spare eller tjene penger.

Så, hva er fakta? I en årrekke har PBL fortalt hvor mye det offentlige sparer på at private aktører driver barnehager sammenliknet med om kommunene skulle gjort det selv.

I rapporten til Agenda Kaupang, som PBL stadig viser til, konkluderes det med at kommunale barnehager totalt sett på landsbasis er dyrere i drift enn private barnehager. Dette er både er riktig og helt naturlig. Det koster mer å drifte barnehager i små kontra store og robuste kommuner. Men det er like fullt kommunens ansvar å gjøre det, også der det ikke er kostnadseffektivt å drifte.

Kjedene kan velge bort å kjøpe og drifte barnehager i «ulønnsomme» kommuner med synkende innbyggertall eller fraflytting. Derfor kan man ikke bare ta utgangspunkt i et gjennomsnitt av landets samtlige kommuner og konkludere ukritisk med at kommunene sparer penger på private barnehager.

I den forbindelse er det også interessant å vise til Velferdstjenesteutvalgets utredning om private aktører i velferdsstaten, som er helt klare på følgende: «Omfanget av styringskostnader er sentralt for å vurdere hva som vil være en samfunnsøkonomisk effektiv bruk av private aktører, og med det om private bør brukes i det hele tatt. Med styringskostnader mener utvalget både direkte styringskostnader (transaksjonskostnader) og indirekte styringskostnader, som innebærer svekket resultateffektivitet.»

I rapporten til Agenda Kaupang, gjøres det derimot ikke noe forsøk på å beregne styringskostnader, noe som framstår merkelig. En rapport som aktivt brukes for å vise kostnadsforskjeller i drift mellom kommunale og private barnehager må inneholde alle tall.

Ifølge PBLs Barnehagemonitor har gjennomsnittlig årsresultat for «private» barnehager ligget på mellom 2,2 til 2,5 prosent de siste fem årene. Men, igjen må vi skille på ideell og non-profit drift og kommersiell kjededrift for å få et bilde av hvordan virkeligheten faktisk er.

Hvis vi igjen ser til Velferdstjenesteutvalgets funn, så er det slik at de fire største kjedene i perioden 2014–2018, hadde årsresultater som lå på mellom fem til elleve prosent. Norges to største barnehagekjeder, Læringsverkstedet og FUS, lå på rundt ti prosent i perioden 2014–2018.

I den andre enden av skalaen finner vi de ideelle barnehagene, med de klart laveste overskuddene. Overskudd vi vet blir benyttet inn i videre barnehagedrift. De ideelle barnehagene brukte i denne femårsperioden i snitt opp mot 70 prosent av inntektene på bemanning, mens konsernene brukte rundt 60 prosent. «Private barnehager eid av ideelle foretak eller stiftelser (unntatt Kanvas) var den gruppen av private barnehager med klart lavest lønnsomhet, med en driftsmargin på drøyt 2 prosent i 2018.» NOU 2020: 13.

Velferdstjenesteutvalget viser til at en fjerdedel av de private barnehagene går med underskudd. Det er ingen tvil om vi nå står i en situasjon hvor eksistensen for dem som står alene er utfordret. Vi har sett flere eksempler på nedleggelser og salg de siste årene.

Det er likevel viktig å vite at underskudd eller lave driftsmarginer ikke behøver å bety at økonomien er dårlig. Det kan dessverre også bety at barnehagen blir tappet for midler, noe vi etter hvert har fått flere eksempler på. Derfor ville det vært interessant å gå i dybden på hvilke barnehager som går med underskudd og hvorfor de gjør det. Det er uten tvil reelt at flere sliter med dårlig økonomi som følge av lave tilskudd, noe som viser hvorfor finansieringssystemet må endres, men et årsresultat gir ikke hele bildet.

KRAV: Ståle Solbakken forklarer t-skjorteprotesten til landslaget mot VM-arrangør, Qatar. - Fotballandslaget kan ikke redde verden, presiserer han. Vis mer

Til slutt, et lite hjertesukk: Ikke bruk foreldreundersøkelsen som bevis på at «private barnehager» er bedre enn kommunale. Forskjellene er marginale, og på noen områder kan det faktisk diskuteres om det foreldre tenker på som positivt, faktisk er bra for barna.

For det første er det bare et fåtall foreldre som har et reelt sammenlikningsgrunnlag, derfor er det vanskelig å vite hva som er et veldig godt tilbud, et helt ok tilbud eller rett og slett et dårlig tilbud.

For det andre er det ideelle, enkeltstående og små barnehager som drar snittet til de «private barnehagene» opp.

Og for det tredje oppleves denne unyanserte framstillingen feil og urettferdig for mange ansatte, da arbeidsinnsatsen som legges ned i de aller fleste barnehager intet mindre er imponerende, uansett eierskap og til tross for knappe ressurser mange steder.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer